Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

språklyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver enkelt lyd som inngår i lydverket i et språk;
fon;
jamfør fonem

oral språklyd

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen;
Se: oral

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige;
    • stemme for et forslag
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • stemme gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
  • være stemt for
    foretrekke

oral

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin os ‘munn’

Betydning og bruk

som gjelder munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. Eksempel
    • stemte og ustemte lyder

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

klang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til forskjell fra konsonant
Eksempel
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave eller høye vokaler;
  • korte eller lange vokaler

Nynorskordboka 60 oppslagsord

språklyd, språkljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar einskild lyd som høyrer med i lydsystemet i eit språk;
fon;
jamfør fonem

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • stemme gitaren;
    • stemme eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje

oral

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin os ‘munn’

Tyding og bruk

som gjeld munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som blir laga med at utandingslufta berre passerer gjennom munnen

klang

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. tone eller tonande lyd;
    Døme
    • det var god klang i instrumenta;
    • vi høyrde klang frå bjøller;
    • ei røyst med mørk klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Døme
    • vokalar med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårleg klang
    gje negative assosiasjonar
  • ha god klang
    gje positive assosiasjonar
    • namnet har ein god klang

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
    til skilnad frå liten bokstav

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet

artikulere

artikulera

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opphavleg ‘dele opp i ledd’; samanheng med artikkel

Tyding og bruk

uttale språklyd (slik eller slik);
forme språklyd
Døme
  • hallomannen artikulerer orda tydeleg

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    uttrykkje seg; gje uttrykk for det ein meiner

vokalisk

adjektiv

Tyding og bruk

særleg om språklyd: som har vokalkvalitet

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
til skilnad frå konsonant
Døme
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge eller høge vokalar;
  • korte eller lange vokalar