Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

sommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Betydning og bruk

  1. lyseste og varmeste tid av året;
    årstid mellom vår og høst (som i Norge omfatter månedene juni, juli og august)
    Eksempel
    • en sommer med mye regn;
    • neste sommer skal vi til utlandet;
    • det var sol og sommer;
    • huset skal stå ferdig til sommeren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 17 somre
  3. i overført betydning: blomstringstid (2)
    Eksempel
    • stå midt i livets sommer
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger høyere enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommer
    sommeren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • sommer som vinter
    hele året
    • hun sykler til butikken hver dag, sommer som vinter
Artikkelside

kunne tenke seg

Betydning og bruk

være lysten på;
ønske seg;
Se: tenke
Eksempel
  • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
  • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
Artikkelside

tenke

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påvirkning fra lavtysk denken

Betydning og bruk

  1. binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet;
    Eksempel
    • tenke klart;
    • tenke farlige tanker;
    • tenke i bilder;
    • tenke før en taler;
    • sitte og tenke;
    • den var stor, tenkte hun
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkende menneske;
      • tenkende vesener
  2. rette bevisstheten mot noe
    Eksempel
    • hun tenkte ikke noe mer over det;
    • han kom til å tenke på broren sin;
    • prøve å ikke tenke på det
  3. forestille seg, se for seg
    Eksempel
    • la oss tenke oss følgende: …;
    • det er lett å tenke seg en slik løsning;
    • jeg kan tenke meg at det var vanskelig
    • brukt som adjektiv:
      • et tenkt tilfelle;
      • for å ta et tenkt eksempel
  4. ha forsett om, ha i sinne;
    Eksempel
    • hva har du tenkt å gjøre?
    • tenke på å gå;
    • jeg tenker meg til fjells i helgen;
    • jeg har tenkt å flytte
  5. ha omsorg for, ta hensyn til
    Eksempel
    • ikke tenk på meg;
    • prøv å tenke litt på andre iblant
  6. ha som synspunkt;
    Eksempel
    • hva tenker du om saken?
    • ikke bry seg med hva andre tenker;
    • de tenkte det var lurt å starte tidlig;
    • jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
  7. brukt for å uttrykke forundring
    Eksempel
    • tenk det!
    • tenke seg til at du er her!

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), ville (2, 4), komme til å (1)
    • hun hadde ikke tenkt til å bli lenge;
    • jeg har tenkt til å gi meg som trener;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenke seg
    være lysten på;
    ønske seg
    • de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer;
    • jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
  • kunne tenkes
    være mulig
    • det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
  • tenke etter
    samle tankene sine;
    overveie, fundere (2)
    • når jeg tenker etter, så blir det klarere
  • tenke framover
    tenke på tiden som ligger foran en;
    planlegge
    • tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang;
    • tenke framover for å skissere framtidige løsninger
  • tenke gjennom
    gruble over noe;
    fundere på
    • tenke nøye gjennom spørsmålet;
    • jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
  • tenke høyt
    snakke med seg selv;
    gi uformelt uttrykk for sin mening
    • nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
  • tenke om igjen
    revurdere synspunktet sitt
    • om du tror det, må du tenke om igjen
  • tenke over
    • være oppmerksom på
      • jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
    • vie sine tanker til;
      tenke nøye og grundig;
      gruble, grunne (4
      • tenk over det jeg sa;
      • tenke over livet sitt
  • tenke seg om
    grunne over noe i tankene;
    gruble, tenke etter
    • tenke seg om to ganger;
    • tenke seg om før en uttaler seg
  • tenke sitt
    ha sin egen oppfatning
    • de tenker sitt om andre mennesker
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
  • tenke ut
    finne fram til noe ved tankevirksomhet;
    komme opp med
    • tenke ut en slu plan
  • være tenkt til
    være beregnet på;
    være myntet på
    • pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside

sommer som vinter

Betydning og bruk

hele året;
Se: sommer
Eksempel
  • hun sykler til butikken hver dag, sommer som vinter
Artikkelside

olympiske leker

Betydning og bruk

internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
forkortet OL;
Artikkelside

selge inn

Betydning og bruk

Se: selge
  1. selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
    lansere på et marked
    Eksempel
    • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
  2. skape engasjement for
    Eksempel
    • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
Artikkelside

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;
Eksempel
  • de selger gården sin til naboen;
  • de solgte lodd til inntekt for skolekorpset;
  • varen har solgt dårlig

Faste uttrykk

  • selge inn
    • selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
      lansere på et marked
      • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
    • skape engasjement for
      • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
  • selge seg
    • gi avkall på overbevisningen sin for materielle goder
    • prostituere seg
  • selge seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eierandelen sin
    • han har solgt seg ut av firmaet;
    • dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent
  • selge seg dyrt
    gjøre tapper motstand
    • hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
  • selge seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selge ut
    kvitte seg med (til nedsatt pris)
  • være solgt
    være ferdig eller fortapt
    • oppdager de meg, er jeg solgt
Artikkelside

i sommer

Betydning og bruk

sommeren en er inne i (eller som nylig har vært);
Se: sommer
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Tyding og bruk

  1. varmaste og lysaste tid av året;
    årstid mellom vår og haust (som i Noreg femner om månadene juni, juli og august)
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • neste sommar;
    • det var sol og sommar;
    • dei skal gifte seg til sommaren
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • ho var 17 somrar
  3. i overført tyding: blømingstid (2)
    Døme
    • livets sommar
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    sommaren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • sommar som vinter
    heile året
    • turtilhøva er gode her, sommar som vinter
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside

sjølvsame

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

nøyaktig den same
Døme
  • det var den sjølvsame ringen eg hadde mista sist sommar
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn;
    som inneheld mykje vatn;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekt av vatn, væske
    Døme
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. som er laga av vatn;
    som er i væskeform;
    rennande
    Døme
    • det våte elementet;
    • våt gass – våtgass;
    • eit vått selskap – med mykje drikkevarer; jamfør fuktig (2)
    • som substantiv:
  4. om vêr, årstid: nedbørrik, regnfull, skoddefull
    Døme
    • ein våt sommar

Faste uttrykk

  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
    • dei vart ikkje serverte korkje vått eller tørt
  • vått vatn
    vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár n

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
    Døme
    • sein, tidleg vår;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gjekk både vinter og vår – svært lang tid
  2. i astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

tørk 1, turk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tørke (3

Tyding og bruk

  1. det å gjere eller bli tørr
    Døme
    • hengje klede til tørk;
    • leggje opp ved til tørk
  2. tilhøve for tørking
    Døme
    • det er god tørk
  3. tørt vêr, tørke (2
    Døme
    • ein sommar med tørk

Faste uttrykk

  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
Artikkelside

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning
Artikkelside

skipe 2

skipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skipa; samanheng med skifte (2

Tyding og bruk

få i stand;
bu, stelle til
Døme
  • skipe ein skule – (gjere opptaket til å) setje i gang ein skule

Faste uttrykk

  • skipe om
    endre
  • skipe til
    få i gang, arrangere
    • dei skipar til festivalen i sommar
Artikkelside

olympisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til ein olympiade
    Døme
    • vere olympisk meister;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske elden
  2. i mytologi: som gjeld dei greske gudane som budde på fjellet Ólymbos
    Døme
    • dei olympiske gudane

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • olympiske leikar
    internasjonalt idrettsstemne som blir halde kvart fjerde år, sommar og vinter, på skiftande stader;
    olympiade;
    forkorta OL
Artikkelside

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb:
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
Side 1 av 6