Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
sau
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sauðr
Betydning og bruk
drøvtygger med langt, krøllet hår av slekta
Ovis
, særlig om hunndyret
;
jamfør
søye
dum, enfoldig person
Eksempel
du er en ordentlig
sau
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
klippe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klippa
Betydning og bruk
kutte eller skjære med saks, tang
eller
maskin
Eksempel
klippe håret
;
klippe sauene
;
klippe gresset
sette merke med saks
eller
tang
Eksempel
klippe
billetter
bevege raskt
;
blunke
(1)
Eksempel
klippe
med øyelokkene
i IT: merke og ta ut tekst, bilde eller fil som skal flyttes til et annet sted
Eksempel
klippe ut et avsnitt
;
klippe og lime i teksten
om digitale bilder, filmer og lydopptak: redigere, forme
;
tilpasse
Eksempel
klippe til lydopptakene
;
klippe sammen en kortfilm
Faste uttrykk
klippe av
fjerne en del fra noe
;
forkorte
klippe av seg alt håret
;
buksa var klippet av nederst
klippe bort
fjerne en opprinnelig del fra noe
klippe bort døde greiner
;
stemmen hans er klippet bort fra opptaket
klippe over
dele i to
klippe over navlestrengen
;
klippe over et silkebånd
klippe ut
ta ut tekst eller bilde for å samle på det eller bruke det
klippe ut en avisartikkel
;
bildene på veggen er klippet ut fra et magasin
Artikkelside
kve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kví
Betydning og bruk
innhegning for husdyr som ku, sau og geit
Eksempel
jage sauene inn i
kvea
Artikkelside
innmarksbeite
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
beite
(
2
II
, 2)
på
innmark
Eksempel
ha sauene på innmarksbeite
Artikkelside
fra seg
Betydning og bruk
ukontrollert, desperat, vill
;
Se:
fra
Eksempel
sauene var fra seg av skrekk
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
som har farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svart
som en ravn
;
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
;
plutselig ble alt
svart
for meg
mørk
,
øde
(
2
II)
midt i
svarte
skogen
fullpakket
svart
av folk
brukt i ed om Satan:
for
svarte
svingende!
henge i på
svarte
livet
–
alt en orker
skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
tom
(
2
II)
trekke
svarte
garn
mislykket
,
dyster
,
mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
se
svart
på framtiden
;
den
svarteste
fortvilelse
;
svart
magi
–
se
magi
skjendig
,
sjofel
det er
svart
løgn
Faste uttrykk
arbeide svart
som
adverb
: arbeide for svarte penger
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
dyretransport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frakt av
dyr
(
1
I
, 1)
Eksempel
sauene ble kjørt i en lastebil laget for dyretransport
Artikkelside
eting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
ete
(1)
Eksempel
for sauene går dagene i eting og soving
Artikkelside
snaugnage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gnage helt snaut
Eksempel
sauene hadde snaugnagd marka
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
sau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sauðr
Tyding og bruk
jortar av slekta
Ovis
med langt, krølla hår, særleg om hodyret
;
søye
(
1
I)
,
tikke
(
1
I)
Døme
dalasau
;
villsau
;
ha både sauer og geiter
dum, einfaldig person
;
godfjott
Døme
du er (meg) litt av ein sau
Artikkelside
pare
para
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
tysk
paaren
;
av
par
(
1
I)
Tyding og bruk
ordne parvis
;
stille eller setje saman to delar
Døme
pare sokkar
brukt som adjektiv:
nyrene er eit para organ
la husdyr gjennomføre kjønnsakt
;
krysse dyr med kvarandre
Døme
pare purker med rånar
i
overført tyding
: knyte saman
Døme
tradisjon para med eleganse
Faste uttrykk
pare beina
bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
han para beina og fekk ballen i mål
gjere seg i stand til å ordne noko
ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
pare seg
gjennomføre kjønnsakt
sauene parar seg om hausten
Artikkelside
pare seg
Tyding og bruk
gjennomføre kjønnsakt
;
Sjå:
pare
Døme
sauene parar seg om hausten
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
vantriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
triven
Tyding og bruk
som vantrivst
Døme
kålrota er vantriven
;
sauene er vantrivne
lat
,
doven
Artikkelside
dæse
dæsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dæsast
;
samanheng
med
dase
og
dåse
(
2
II)
Tyding og bruk
vansmekte
,
dase
(1)
,
ormektast
Døme
sauene stod og dæste
brukt som
adjektiv
:
dæst
–
forkomen, forfrosen
dase
(2)
Døme
det dæste to sauer
Artikkelside
kum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kum
(
me
)
Tyding og bruk
større behaldar for vatn, gjødsel
eller liknande
Døme
sauene hadde falt ned i ein kum
;
hun tømte vatnet i kummen
som etterledd i ord som
brannkum
kloakk-kum
stor skål, kar
;
kumme
(2)
som etterledd i ord som
oppvaskkum
Artikkelside
jernbanelinje
,
jarnbaneline
,
jarnbanelinje
,
jernbaneline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strekning med skjener for tog
Døme
det var brot fleire stader på jernbanelinja
;
sauene hadde kome seg inn på jernbanelinja
Artikkelside
innmarksbeite
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beite
(
3
III
, 2)
på
innmark
Døme
ha sauene på innmarksbeite
Artikkelside
innangjerdes
,
innagjerdes
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ligg innanfor (grense)gjerdet mot utmark eller skog
;
som ligg i innmarka
;
innangards
Døme
innangjerdes enger
brukt som adverb
få sauene innangjerdes
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100