Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
ergerlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
jamfør
ergre
Betydning og bruk
som skaper
ergrelse
;
irriterende
Eksempel
et
ergerlig
uhell
;
det var
ergerlig
at vi tapte
;
så
ergerlig
!
som ergrer seg
;
irritert
Eksempel
være
ergerlig
for noe
;
hun var ergerlig over alt arbeidet
;
han ble svært
ergerlig
da han fikk vite det
Artikkelside
fortrydelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
foreldet
:
ergerlig
, irritert
;
fornærmelig
Eksempel
han satte opp en
fortrydelig
mine
Faste uttrykk
ta fortrydelig opp
ta ille opp
Artikkelside
ergre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
arg
Betydning og bruk
gjøre
ergerlig
(2)
;
forarge
,
irritere
(2)
Eksempel
barnas oppførsel
ergret
ham grenseløst
Faste uttrykk
ergre seg
irritere seg
hun
ergret
seg over at hun lot seg lure
Artikkelside
dobbelt
,
dobbel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
fransk
,
opprinnelig av
latin
duplus
‘foldet to ganger, dobbelt så stor’
;
av
duo
‘to’
Betydning og bruk
sammensatt av to like
eller
lignende deler
Eksempel
dobbelte dører
;
koffert med dobbelt bunn
brukt som
adverb
:
brette arket dobbelt
som kan tolkes på to måter
Eksempel
et begrep med dobbelt betydning
to ganger så mye
Eksempel
en dobbelt glede
;
dobbelt porsjon
;
gjøre dobbelt arbeid
brukt som
adverb
:
dobbelt ergerlig
;
dobbelt så stor
brukt som substantiv:
øk masketallet til det dobbelte
brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker
i ord som
femdobbelt
flerdobbelt
Faste uttrykk
dobbelt bestemmelse
substantivfrase med både
determinativ
(
1
I)
(bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
dobbelt bokføring
bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt bokholderi
bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
dobbelt konsonant
to like konsonanter skrevet etter hverandre
;
dobbeltkonsonant
dobbelt opp
to ganger en oppgitt mengde
en kan ikke få dobbelt opp av alt
dobbelt statsborgerskap
statsborgerskap
som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
dobbelt/tostavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’
;
tonem 2
;
til forskjell fra
enkelt/enstavelses tonelag
i dobbelt forstand
med to betydninger
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
komme under dobbelt ild
bli beskutt eller angrepet fra to sider
i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
se dobbelt
se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside
tærende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tære
(1)
Betydning og bruk
som tærer
;
nedbrytende
Eksempel
den tærende ensomheten
brukt som adverb:
eitrende
Eksempel
tærende ergerlig
Artikkelside
ufortrøden
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
, av
foreldet
fortryde
‘gjøre
eller
bli ergerlig’
Betydning og bruk
jevnt og trutt
;
uforstyrrelig
Eksempel
de andre så rastløst på klokka, men hun jobbet
ufortrødent
videre
Artikkelside
harmelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ergerlig, leit, kjedelig
Eksempel
det er
harmelig
å gå glipp av denne fortjenesten
Artikkelside
utgjort
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
utgjøre
egentlig
‘forgjort, forhekset’
Betydning og bruk
umulig
, vanskeliggjort,
ergerlig
,
fortvilet
Eksempel
det var da (som)
utgjort
Artikkelside
forsmedelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
forsmedelse
og
forsmå
;
av
foreldet
forsmede
Betydning og bruk
nedverdigende,
skjendig
,
skammelig
Eksempel
havne i en forsmedelig situasjon
;
forsmedelig undertrykking
bitter
(
2
II
, 4)
,
ergerlig
(1)
Eksempel
et
forsmedelig
nederlag
;
en forsmedelig skuffelse
Artikkelside
fortærende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som fortærer
;
drepende
(2)
,
tilintetgjørende
;
ødeleggende
Eksempel
fortærende ild
veldig ergerlig
;
forbasket, utgjort
Eksempel
noe så fortærende!
det var da fortærende at dette skulle skje nå!
brukt som adverb: svært, veldig
Eksempel
en kan bli så
fortærende
sint
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
ergerleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
ergre
Tyding og bruk
som skaper irritasjon
;
harmeleg
,
ergeleg
(1)
Døme
det er ergerleg å tape
som ergrar seg
;
irritert,
ergeleg
(2)
Døme
ho vart ergerleg over alle mistaka
Artikkelside
tregeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til å trege eller harmast over
;
ergerleg
(1)
,
lei
(
3
III
, 1)
Døme
ein
tregeleg
handel
Artikkelside
uff
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at noko er skremmeleg, vemmeleg, ubehageleg eller ergerleg
;
jamfør
huff
(
2
II)
Døme
uff, som du skremde meg!
uff, for ei vond lukt!
uff, det var synd!
Faste uttrykk
uff a meg
brukt for å uttrykkje misnøye eller uro
uff a meg, for eit mareritt!
Artikkelside
ergre
ergra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
arg
Tyding og bruk
gjere
ergerleg
(2)
;
forarge
,
irritere
(2)
Døme
det ergra han at dei alltid kom for seint
Faste uttrykk
ergre seg
irritere seg
dei ergra seg over all trafikken
Artikkelside
kjedeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje vekkjer interesse eller engasjement
;
einsformig og trøyttande
;
keisam
Døme
ein kjedeleg film
;
kjedelege jobbar
ergerleg, lei, utriveleg
Døme
dette er ei kjedeleg sak for Regjeringa
;
det er litt kjedeleg at sigeren glapp
Artikkelside
fortredeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
harmeleg
,
ergerleg
(1)
Døme
det var da
fortredeleg
!
eit
fortredeleg
uhell
Artikkelside
æsj
interjeksjon
Tyding og bruk
utrop som reaksjon på noko som er ergerleg
eller
vemmeleg
Døme
æsj, no rauk snora!
æsj, slikt skvip!
Artikkelside
forsmedeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
forsmå
;
av forelda
forsmede
Tyding og bruk
skammeleg
, vanærande
Døme
kome opp i ein forsmedeleg situasjon
;
forsmedeleg undertrykking
bitter
(
2
II
, 4)
,
ergerleg
(1)
Døme
eit forsmedeleg nederlag
;
gjere forsmedelege feil
Artikkelside
utgjord
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
forheksa, fortrolla
;
forbaska
,
ergerleg
,
fortvila
,
uheldig
Døme
det er som (det var) utgjort
;
det var da utgjort at dette skulle hende
;
ein
utgjord
dag
utsend
;
tilbudd
,
utbudd
som har gjort i buksa
Artikkelside
iren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ire
(
2
II)
og
ir
Tyding og bruk
ottefull
,
uroleg
Døme
mora vart så iren for det sjuke barnet
ergerleg
,
misnøgd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100