Bokmålsordboka
tilintetgjøre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tilintetgjøre | tilintetgjør | tilintetgjorde | har tilintetgjort | tilintetgjør! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tilintetgjort + substantiv | tilintetgjort + substantiv | den/det tilintetgjorte + substantiv | tilintetgjorte + substantiv | tilintetgjørende |
Betydning og bruk
det å gjøre eller bli gjort til intet;
ødelegge fullstendig;
utslette
Eksempel
- tilintetgjøre en befolkning;
- tilintetgjøre en ideologi;
- gården ble tilintetgjort i brannen;
- filmopptaket måtte tilintetgjøres
- brukt som adjektiv:
- tilintetgjorte forhåpninger