Artikkelside

Nynorskordboka

iren

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
irenireirentirneirne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
irnareirnastirnaste

Opphav

jamfør ire (2 og ir

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mora vart så iren for det sjuke barnet