Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. arbeidsmetode, framgangsmåte når en skal lage noe eller få maskiner til å virke, ingeniørvitenskap
    Eksempel
    • elektroteknikk, produksjonsteknikk;
    • den moderne teknikken;
    • utvikle nye teknikker for oljeutvinning
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, kunst og annen (faglig) virksomhet, (hånd)lag
    Eksempel
    • lære en teknikk;
    • det mangler noe ved spillernes teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge stilart, dvs. at det er tillatt med skøyting
Artikkelside

albue 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue

Betydning og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Eksempel
    • han brukte albuene til å dra seg framover;
    • slite hull på albuen – dvs. på ermet;
    • støte albuen
  2. albuformet rørstykke;
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
Artikkelside

vesterhavsøy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form flertall, om norrøne forhold: de øyene i vest som ble kolonialisert fra Norge i vikingtiden og senere, dvs. Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Færøyene (og Island)
Eksempel
  • Norge med vesterhavsøyene
Artikkelside

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. himmelretning (i norrøn tid: en åttendedel av horisonten)
  2. gruppe på åtte runer, dvs. ⅓ av den eldre runerekken
Artikkelside

fri teknikk

Betydning og bruk

i langrenn: konkurranse der deltakerne kan velge stilart, dvs. at det er tillatt med skøyting;
Artikkelside

ytring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ytre (3

Betydning og bruk

  1. mest i sammensetninger: det å ytre seg
    Eksempel
    • bifallsytring
  2. Eksempel
    • frimodige ytringer
  3. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (dvs. punktum, spørsmåltegn og utropstegn)
Artikkelside

ulikhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • store økonomiske og sosiale ulikheter
  2. mat. uttrykk som angir at størrelser er ulike
    Eksempel
    • a > (dvs. ‘er større enn’) b er en ulikhet
Artikkelside

mellombølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. radiobølge med bølgelengde fra ca. 185 m til ca. 570 m, dvs. frekvensområdet 525–1605 kHz
  2. sender eller radiostasjon som bruker mellombølge (1)
    Eksempel
    • høre på mellombølgen
Artikkelside

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren W.E. Weber, 1804–1891

Betydning og bruk

enhet for magnetisk fluks, dvs. for magnetisk induksjon gjennom en flate multiplisert med arealet av flaten;
symbol Wb
Artikkelside

teorem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom senlatin; fra gresk egentlig ‘studieemne’, beslektet med teori

Betydning og bruk

matematisk læresetning, dvs. en påstand som kan bevises
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sin – få det som ein vil;
    • gjere til viljes – føye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgang – i kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgang – dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bak – på buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

nedbør som fell som iskrystallar
Døme
  • nysnø;
  • kram, tørr, våt snø;
  • rein og kvit som snø;
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul – dvs la seg for vinteren;
  • snøen ligg enno høg i fjellet

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
Artikkelside

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt det – ho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier noko – du er inne på noko;
    • om eg så må seie – om eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seie – det har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølv – det er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagt – det er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisa – gjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgt – han kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen ting – gav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå (2
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie på
    ha innvendingar mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
Artikkelside

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den grad – el. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside

det vil seie

Tyding og bruk

det inneber;
òg som uttrykk for følgje av føregåande ytring; forkorta dvs.;
Sjå: seie
Døme
  • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
  • vil det seie at du er usamd
Artikkelside

målestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stav med skala for lengdemåling;
  2. noko som tener til samanlikning;
    Døme
    • dei var rike etter målestaven i datida;
    • bruke fråværestatistikken som målestav på helsetilstanden
  3. forhold mellom ei viss lengd på eit kart, ei teikning eller liknande og tilsvarande lengd i røynda;
    Døme
    • biletet av fuglen er i målestav 1 : 3;
    • ein modell i full målestav;
    • når målestaven på kartet er 1 : 50 000, svarer 1 cm på kartet til 50 000 cm, dvs. 500 m, i terrenget
  4. linje som viser målestav (3) på kart, teikning eller liknande;
  5. Døme
    • ein produksjon i stor målestav
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

fransk technique; frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’

Tyding og bruk

  1. praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd;
    praktisk (hand)lag, dugleik, tame
    Døme
    • lære ein teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk;
    • fri teknikk – langrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting
  2. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
    Døme
    • elektroteknikk;
    • produksjonsteknikk;
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
Artikkelside

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fylle ut eller utfylle;
noko som fyller ut
Døme
  • utfylling av blankettar;
  • verbet krev ei utfylling – dvs objekt el. predikativ;
  • heftet er el. gjev ei god utfylling til den tidlegare boka
Artikkelside

vårdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár(s)dagr

Tyding og bruk

  1. dag om våren
    • ein vårdag med sønnavindssus
  2. om årstida:
    • når vårdagen kjem – dvs våren
Artikkelside
Side 1 av 3