Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

beskaffen

adjektiv

Uttale

beskafˊfen

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘skape, danne’; av foreldet beskaffe

Betydning og bruk

Eksempel
  • annerledes beskaffen;
  • være slik beskaffen

-feldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, norrønt feldr ‘beskaffen’; av falle (2

Betydning og bruk

etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand;

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk egentlig ‘skapt på rette måte’

Betydning og bruk

som følger eller legger vekt på å gjøre det som er rett;
hederlig, redelig
Eksempel
  • en rettskaffen mann

from

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en from kvinne;
    • fromme tanker
  2. Eksempel
    • from som et lam;
    • se from ut;
    • sette opp et fromt ansikt

Faste uttrykk

  • fromt ønske
    ønske som en nesten ikke venter vil bli oppfylt
    • dette ble bare stående som et fromt ønske

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sannferdig, oppriktig, uforstilt
    Eksempel
    • være ærlig mot en;
    • si en sin ærlige mening
    • i forbindelsen
  2. Eksempel
    • en ærlig og tro tjener
  3. som adverb: ordentlig, virkelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
  4. om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå syns jeg ærlig talt at du burde skamme deg

vederheftig

adjektiv

Uttale

vederhefˊti eller  veˋderhefti

Opphav

fra dansk; jamfør hefte (2

Betydning og bruk

  1. i jus: i stand til å betale;
  2. Eksempel
    • være rettskaffen og vederheftig

brav

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk brave ‘modig, skikkelig’; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

  1. uredd, modig (1)
    Eksempel
    • en bok om de brave Nordsjø-dykkerne
  2. Eksempel
    • brave og lovlydige borgere

hederlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er hederligheten selv

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rettskaffen

adjektiv

Opphav

etter tysk eigenleg ‘skapt på rette måten’

Tyding og bruk

som følgjer eller legg vinn på å gjere det som er rett;
ærleg, heiderleg, rakrygga, bra
Døme
  • ein rettskaffen mann

from

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘dyktig, tapper, rettskaffen’; samanheng med fram

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein from kristen
  2. Døme
    • vere from som eit lam;
    • gjere seg from

Faste uttrykk

  • fromt ynske
    ynske som ein nesten ikkje ventar vil bli oppfylt
    • det er berre eit fromt ynske

rettvillig, rettviljug

adjektiv

Tyding og bruk

reieleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt reiðuligr

Tyding og bruk

heiderleg, ærleg, rettskaffen
Døme
  • ein reieleg mann;
  • gjere noko på reieleg vis