Bokmålsordboka
beskaffen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beskaffen | beskaffent | beskafne | beskafne |
Uttale
beskafˊfenOpphav
fra lavtysk opprinnelig ‘skape, danne’; av foreldet beskaffeBetydning og bruk
Eksempel
- annerledes beskaffen;
- være slik beskaffen