Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
rettholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
rett
(
3
III)
og
holt
(
1
I)
Betydning og bruk
lang, rett fjøl
eller
list av tre
eller
metall til å rette inn mur, vegg
eller lignende
etter
Artikkelside
lund
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lundr
Betydning og bruk
mindre samling av trær
;
holt
(
2
II)
som etterledd i ord som
bjørkelund
olivenlund
vigslet sted utendørs
Eksempel
den hellige lunden
som etterledd i ord som
gravlund
urnelund
Artikkelside
kryssholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
holt
(
1
I)
Betydning og bruk
T-formet feste for tau på båter
Artikkelside
holt
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
holt
Betydning og bruk
lite skogstykke
;
lund
(1)
som etterledd i ord som
furuholt
granholt
skogholt
Artikkelside
ibenholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
forleddet av
latin
ebenus
,
av
gresk
ebenos
,
etterleddet av
lavtysk
holt
‘tre’
;
påvirket av
middelhøytysk
ibenholt
Betydning og bruk
hardt, tungt og mørkt treslag, særlig av planteslekta
Diospyros
Artikkelside
snar
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snare
(
1
I)
Betydning og bruk
holt
(
2
II)
,
buskas
Eksempel
fuglene fløytet inne i
snaret
;
skog
snar
, gran
snar
Artikkelside
skogholt
,
skauholt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
holt
(
2
II)
Betydning og bruk
mindre skogstykke
Artikkelside
rundholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
holt
(
1
I)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på master, stenger, rær
og lignende
i riggen på en båt
Artikkelside
friholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
wrifholt
‘tre en gnir mot’
;
jamfør
holt
(
1
I)
Betydning og bruk
rund bjelke på skipsreling som tar imot støt når skipet legger til kai
;
fender
(1)
Artikkelside
flytholt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
holt
(
1
I)
Betydning og bruk
lite, lett trestykke til å feste i kanten av et fiskegarn for å holde det oppe i vannet
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
rettholt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
rett
(
3
III)
og
holt
(
1
I)
Tyding og bruk
lang, rett fjøl
eller
list av tre
eller
metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg
eller liknande
bein
eller
plan
Artikkelside
lund
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lundr
Tyding og bruk
mindre samling av tre
;
holt
(
2
II)
som etterledd i ord som
bjørkelund
olivenlund
vigd stad utandørs
Døme
den heilage lunden
som etterledd i ord som
gravlund
urnelund
Artikkelside
kryssholt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
holt
(
1
I)
Tyding og bruk
T-forma feste for tau på båtar
Artikkelside
holt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
holt
Tyding og bruk
lite skogstykke
;
lund
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
furuholt
granholt
skogholt
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(3)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
ibenholt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
føreleddet av
latin
ebenus
,
av
gresk
ebenos
,
etterleddet av
lågtysk
holt
‘tre’
;
påverka av
mellomhøgtysk
ibenholt
Tyding og bruk
hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta
Diospyros
Artikkelside
kjerre
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kjerr
Tyding og bruk
småskog
;
holt
(
2
II)
,
lund
(
1
I)
Artikkelside
furuholt
,
fureholt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
holt
(
2
II)
der det veks furu
Artikkelside
friholt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
wrifholt
‘tre ein gnir mot’
;
jamfør
holt
(
1
I)
Tyding og bruk
rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai
;
fender
(1)
Artikkelside
skovl
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skuve
Tyding og bruk
slags liten spade med holt blad til å skuffe sand, korn
og liknande
med
Døme
kasteskovl
mengd som ei skovl (1) tek
Døme
ei skovl korn
blad på turbin, vasshjul
eller liknande
som skal føre kraft til
eller
frå ein aksling
flat, brei del av ein horntakk på eit hjortedyr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100