Nynorskordboka
friholt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein friholt | friholten | friholtar | friholtane |
| inkjekjønn | eit friholt | friholtet | friholt | friholta |
Opphav
av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1Tyding og bruk
rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;