Bokmålsordboka
friholt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en friholt | friholten | friholter | friholtene |
| intetkjønn | et friholt | friholtet | friholtfriholter | friholtafriholtene |
Opphav
av lavtysk wrifholt ‘tre en gnir mot’; jamfør holt (1Betydning og bruk
rund bjelke på skipsreling som tar imot støt når skipet legger til kai;