Nynorskordboka
rettholt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein rettholt | rettholten | rettholtar | rettholtane |
| inkjekjønn | eit rettholt | rettholtet | rettholt | rettholta |
Opphav
frå lågtysk; av holt (1Tyding og bruk
lang, rett fjøl eller list (av tre eller metall), brukt av handverkar til å gjere mur, vegg og liknande bein eller plan