Bokmålsordboka
rettholt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rettholt | rettholten | rettholter | rettholtene |
| intetkjønn | et rettholt | rettholtet | rettholtrettholter | rettholtarettholtene |