Nynorskordboka
ibenholt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein ibenholt | ibenholten | ibenholtar | ibenholtane |
| inkjekjønn | eit ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta |
Opphav
føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholtTyding og bruk
hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros