Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
506 treff

Bokmålsordboka 236 oppslagsord

nærhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. område som ligger nær
    Eksempel
    • han bor her i nærheten;
    • bygda ligger i nærheten av Bodø
  2. det å være nær;
    Eksempel
    • han liker seg i hennes nærhet;
    • hun var redd for nærhet
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Betydning og bruk

  1. fra høyere til lavere grad, nivå, trinn eller lignende;
    motsatt opp (1)
    Eksempel
    • komme ned fra fjellet;
    • huke seg ned;
    • brette ned skjorteermene;
    • sette ned prisene;
    • en feil som trekker ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slo ned;
    • laget rykket ned;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Eksempel
    • dra ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart eller lignende
    Eksempel
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapirer
  4. brukt i uttrykk for at noe dekkes til
    Eksempel
    • støve ned;
    • grave noe ned;
    • hytta snødde nesten ned
  5. brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort eller lignende
    Eksempel
    • slå ned all motstand;
    • bli kjørt ned;
    • ned med tyrannen!
    • rive ned en bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • stemme ned et forslag;
    • huset brant ned;
    • bilen står og ruster ned;
    • stenge ned;
    • legge ned en bedrift
  6. brukt i uttrykk for at en handling er utført
    Eksempel
    • leiligheten er vasket ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Eksempel
    • gå ned trappa;
    • kjøre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om bevegelse: i retning nedover
    • falle ned i et hull
  • ned på
    om bevegelse: i retning nedover
    • ta en tur ned på stranda
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårlig
    • dømme noen nord og ned;
    • det går nord og ned med alt
  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
Artikkelside

opp og ned

Betydning og bruk

Se: ned, opp
  1. fram og tilbake (på)
    Eksempel
    • gå opp og ned på gulvet;
    • vandre opp og ned gatene
  2. fra en tilstand til en annen
    Eksempel
    • det går opp og ned her i livet
Artikkelside

ligge noe under

Betydning og bruk

være skjult eller hemmelig;
Se: ligge
Eksempel
  • her ligger det noe under
Artikkelside

hvile 2

verb

Opphav

norrønt hvíla

Betydning og bruk

  1. ta seg en hvil;
    slappe av
    Eksempel
    • det blir ikke mye tid til å hvile;
    • hun lå og hvilte på sofaen
  2. være ut av bruk;
    ligge nede
    Eksempel
    • arbeidet hviler;
    • jorda hviler;
    • våpnene hviler
  3. ligge, støtte seg på
    Eksempel
    • hvile hodet i hendene;
    • lista som sengebunnen hviler på, er for smal;
    • det hviler en forbannelse over det huset
  4. ligge i sin grav
    Eksempel
    • her hviler …;
    • la henne hvile i sin grav;
    • hvil i fred
  5. gi hvile
    Eksempel
    • hvile beina;
    • hvile øynene på noe
  6. ligge tungt på en;
    være avhengig av
    Eksempel
    • all skylden hviler på meg;
    • ansvaret hviler på henne
  7. om planter: være i en hvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • hvile middag
    sove litt etter middagen
  • hvile på sine laurbær
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
  • hvile på årene
    • slutte å ro uten å trekke inn årene
    • ta det med ro
      • i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
  • hvile seg
    ta seg en pause;
    slappe av
  • hvile ut
    bli uthvilt
  • på stedet hvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på stedet hvil
    ikke komme videre i arbeid, utvikling eller lignende
Artikkelside

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (3

Betydning og bruk

  1. i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
    Eksempel
    • Peer Gynt møtte bøygen
  2. i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
    Eksempel
    • her står vi overfor en bøyg;
    • den store bøygen er å få finansiert bygget
Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside

lenger

adverb

Betydning og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Eksempel
    • litt lenger bak;
    • lenger borte;
    • lenger til høyre;
    • lenger til venstre
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid fra et visst tidspunkt
    Eksempel
    • bli lenger!
    • jeg vil ikke være her lenger;
    • det er ikke lenger siden enn i går at jeg traff henne;
    • jeg er ikke redd lenger
Artikkelside

her til lands

Betydning og bruk

her i landet;
Se: land
Artikkelside

Nynorskordboka 270 oppslagsord

haldebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjøbotn som gjev godt feste for eit anker
Døme
  • det er dårleg haldebotn her
Artikkelside

haldningsendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endring i korleis ein stiller seg til ei sak;
endring av haldning (2)
Døme
  • her trengst det ei haldningsendring hos forbrukarane
Artikkelside

hallo 2

interjeksjon

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

brukt som helsing eller som tilrop når ein kallar på nokon;
jamfør hei (4
Døme
  • hallo, korleis går det?
  • hallo, er det nokon her?
Artikkelside

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
Artikkelside

nærleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. område som ligg nær
    Døme
    • her i nærleiken;
    • bygda ligg i nærleiken av Bodø
  2. det å vere personleg nær;
    Døme
    • gje barna nærleik og tryggleik;
    • han er redd for nærleik
Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse
Artikkelside

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen
Artikkelside

frå gammalt av

Tyding og bruk

frå langt attende i tid (og framleis);
Sjå: gammal
Døme
  • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
Artikkelside
Side 8 av 27