Nynorskordboka
mølle
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei mølle | mølla | møller | møllene |
Opphav
norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med maleTyding og bruk
- som etterledd i ord som
- papirmølle
- valsemølle
- maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
- som etterledd i ord som
- tredemølle
- vindmølle
- slags brettspel;
Faste uttrykk
- den som kjem først til mølla, får først maleden som er først ute, får noko først;
det har fordelar å vere først ute - først til møllabrukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
jamfør den som kjem først til mølla, får først male- det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
- få vatn på møllafå stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
bli ivrig