Nynorskordboka
kvern
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kvern | kverna | kvernar | kvernane |
| kverner | kvernene | ||
Opphav
norrønt kvernTyding og bruk
- reiskap til å male (1) noko på
Døme
- ho riggar til kverna på kjøkenbenken
- som etterledd i ord som
- kaffikvern
- kjøtkvern
- mandelkvern
- i overført tyding: person eller institusjon som arbeider langsamt og omstendeleg
Døme
- den byråkratiske kverna
Faste uttrykk
- gå som ei kvernvere i gang utan avbrot
- munnen hans gjekk som ei kvern