Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
184 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

foretrede

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

Eksempel
  • søke foretrede hos ambassadøren;
  • kongen har gitt foretrede for henne
Artikkelside

forberedende

adjektiv

Betydning og bruk

som forbereder eller innleder
Eksempel
  • være på et forberedende stadium;
  • forberedende drøftinger

Faste uttrykk

  • forberedende prøver
    om eldre forhold: prøver ved universitet som en måtte ha avlagt før en kunne gå opp til andre universitetseksamener;
    jamfør examen facultatum og examen philosophicum
  • forberedende statsråd
    regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen
Artikkelside

detronisere

verb

Opphav

gjennom latin thronus; fra gresk thronos ‘trone’

Betydning og bruk

  1. støte fra tronen;
    Eksempel
    • kongen ble detronisert
  2. i overført betydning: frata lederposisjonen
    Eksempel
    • bli detronisert av den hardeste konkurrenten
    • brukt som adjektiv
      • en detronisert skikonge
Artikkelside

dame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin domina ‘herskerinne’

Betydning og bruk

  1. voksen kvinne
    Eksempel
    • en gammel dame;
    • en ung dame;
    • mine damer og herrer;
    • holde tale for damene;
    • gjøre lykke hos damene
  2. kvinne av fornem herkomst;
    kvinne med fin oppførsel
    Eksempel
    • opptre som en fin dame;
    • kle seg som en dame;
    • min bestemor var en skikkelig dame
  3. kvinnelig kjæreste
    Eksempel
    • få seg dame;
    • kjøpe gave til dama;
    • hilse på dama til kompisen
  4. spillkort med verdien 12 i kortstokk
    Eksempel
    • hjerter dame
  5. dronning i sjakk
    Eksempel
    • forsvare kongen med dama
Artikkelside

bønnskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skrift (2

Betydning og bruk

skriftlig bønn (1) om noe (særlig til myndighetene);
Eksempel
  • bønnskrift til Kongen
Artikkelside

blotte

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
    Eksempel
    • han blottet sin muskuløse overkropp;
    • blotte sitt hode for kongen
  2. vise fram;
    Eksempel
    • blotte sin uvitenhet;
    • et angrepsspill som blottet forsvaret
  3. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blotte seg
    vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
  • være blottet for
    mangle fullstendig
    • være blottet for selvtillit;
    • en fotballkamp blottet for spenning
Artikkelside

bestalling

substantiv hankjønn

Uttale

bestalˊling

Opphav

av tysk Bestellung ‘bestilling, ordre’

Betydning og bruk

dokument (fra kongen) som utnevner en embetsmann
Artikkelside

besette

verb

Uttale

besetˊte

Opphav

fra lavtysk; av sette

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drakten var besatt med skinnkanter
  2. Eksempel
    • fienden besatte byen;
    • holde et område besatt
    • i kortspill:
      • ha kongen besatt – (etter fransk) ha småkort ved siden av kongen
  3. oppta, legge beslag på
    Eksempel
    • alle plassene var besatt;
    • stillingen er ennå ikke besatt – ingen er ennå utnevnt i stillingen
Artikkelside

avduke

verb

Betydning og bruk

fjerne et dekke fra et nyreist monument under en seremoni
Eksempel
  • kongen avduket statuen
Artikkelside

audiens

substantiv hankjønn

Uttale

audienˊs

Opphav

av latin audientia, av audire ‘høre’

Betydning og bruk

det at noen blir mottatt av en høytstående person (særlig statsoverhode) til samtale
Eksempel
  • få audiens;
  • gi audiens;
  • være i audiens hos kongen
Artikkelside

Nynorskordboka 101 oppslagsord

underlagd

adjektiv

Tyding og bruk

som er i makta eller rådveldet til;
som sorterer, høyrer inn under
Døme
  • vere underlagd kongen, lovene;
  • vara er underlagd kontroll
Artikkelside

ukrona

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje krona
Døme
  • den ukrona kongen – den fremste, beste (t.d. i ei idrettsgrein)
Artikkelside

trontale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som ein monark held for nasjonalforsamlinga;
i Noreg: tale som kongen held når Stortinget blir opna, og der han legg fram regjeringsprogrammet
Artikkelside

triumf

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin triumphus ‘sigersferd som ein hærførar gjer til Rom’ og etruskisk frå gresk thriambos ‘hymne til Bacchus’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein triumf for vitskapen
    • byrgskap over ein siger;
      sigersglede
      • med triumf i blikket
  2. opptog etter ein siger
    Døme
    • krigarane drog i triumf til kongen
Artikkelside

takkeadresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriv som gjev uttrykk for takk; jamfør adresse (2)
Døme
  • sende ei takkeadresse til kongen
Artikkelside

syslemann, sysselmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sýslumaðr

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for sysselmeister
  2. før: tenestemann for kongen i rettslege og militære saker i eit visst distrikt
  3. islandsk eller færøysk embetsmann
Artikkelside

sysle 1

substantiv hokjønn

Opphav

etter norrønt sýsl(a)

Tyding og bruk

før:
  1. embete, ombod som ein har fått av kongen
  2. embetsdistrikt til ein sysselmann
Artikkelside

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. hjelpemiddel, særleg handtak, til å styre (2, 1) med
    Døme
    • plogstyre;
    • sykkelstyre;
    • sitje ved styret;
    • lyde styret – gå, svinge etter som ein svingar styret
  2. det å styre (II,1 og særleg 2);
    måte å styre (II,1 og særleg 2) på;
    Døme
    • hardstyre;
    • sjølvstyre;
    • vanstyre;
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. nemnd, utval, komité, forsamling som styrer noko
    Døme
    • bystyre;
    • kommunestyre;
    • skulestyre;
    • styret for ein bank, eit lag;
    • sitje i styret
Artikkelside

storting

substantiv inkjekjønn

Opphav

oppatteke i 1814 etter norrønt stórþing ‘stort ting’ (om felleskyrkjeleg møte)

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: nasjonalforsamlinga i Noreg
    Døme
    • Stortinget vedtek lover og løyver pengar over statsbudsjettet
  2. sesjon for storting (1)
    Døme
    • kongen erklærte Stortinget for opna;
    • løyse opp Stortinget
  3. bygning for storting (1)
    Døme
    • Stortinget ligg ved Karl Johan
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakk – sola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopar – gravere;
      • putene var stukne med gulltråd – broderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk den – òg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg
Artikkelside
Side 8 av 11