Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
227 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
andrestyrmann
,
annenstyrmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekksoffiser på et skip med rang under
førstestyrmann
Eksempel
mønstre på som andrestyrmann på et handelsskip
Artikkelside
andremaskinist
,
annenmaskinist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
andre
og
maskinist
Betydning og bruk
person med rang under
førstemaskinist
som jobber i maskinrommet om bord på skip
Eksempel
mønstre på som andremaskinist på et handelsskip
Artikkelside
senior
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
latin
komparativ
av
senex
‘gammel’
Betydning og bruk
etter et etternavn: (den) eldre, faren
;
til forskjell fra
sønn
;
jamfør
junior
(
2
II)
;
forkorting
sen.
eller
sr.
Eksempel
Pettersen
senior
som er mer erfaren
eller
har høyere stilling, rang
Eksempel
senior produktutvikler
Artikkelside
viseadmiral
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sjøoffiser med rang mellom admiral og kontreadmiral
Artikkelside
vicomte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vikåmˊt
Opphav
fransk
av
vice-
‘vise-’ og
comte
‘greve’
;
jamfør
komtesse
Betydning og bruk
fransk adelstittel i rang mellom greve og baron
Artikkelside
verdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
verd
(
3
III)
Betydning og bruk
pris
(
1
I
, 1)
;
det å gjelde for så
eller
så mye i handel, omsetning
eller
bytte
Eksempel
varer til en
verdi
av flere tusen kroner
;
synke i
verdi
;
fast eiendom stiger i
verdi
om penger, gjenstander, fast eiendom:
Eksempel
statsobligasjoner og andre
verdier
;
verdier
for flere millioner gikk tapt
noe som vurderes høyt, gis høy rang
en omvurdering av alle
verdier
;
musikalsk, litterær
verdi
;
ha liten
verdi
som bevis
;
åndelige
verdier
;
de evige
verdiene
i livet
fag. størrelse uttrykt i et visst tall
eller lignende
Eksempel
en størrelse som kan anta positive og negative
verdier
;
tall
verdi
, note
verdi
Artikkelside
tredjerangs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rang
(
1
I)
Betydning og bruk
som er av dårlig kvalitet, tredjeklasses
Artikkelside
tittel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
titull
;
fra
latin
titulus
,
egentlig
‘innskrift, påskrift’
Betydning og bruk
navn
eller
overskrift som kort antyder
eller
symboliserer innholdet av en tekst, et bilde
eller lignende
Eksempel
tittelen
på det maleriet sier meg ingenting
;
jeg husker
tittelen
på boka, men ikke navnet på forfatteren
betegnelse for en persons stilling
eller
rang
Eksempel
ha en fin
tittel
å (kunne) skryte av
i idrett
: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
forsvare en
tittel
Artikkelside
storhertug
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fyrste med rang mellom konge og hertug
Eksempel
storhertugen av Luxemburg
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
stande
‘stå’
Betydning og bruk
det å stå (i bestemt stilling)
Eksempel
hunden fikk
stand
(på ryper)
i
sammensetninger
:
barometer
stand
, olje
stand
, vann
stand
også i
sammensetninger
som:
an
stand
, av
stand
, mot
stand
, på
stand
forfatning
,
tilstand
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
være i god, dårlig
stand
;
være ute av
stand
til
–
ikke makte
livsvilkår
,
stilling
leve i ugift
stand
i
sammensetninger
:
ekte
stand
, ungkars
stand
sosial rang
i hans
stand
og stilling
;
gifte seg under sin
stand
Faste uttrykk
holde stand
stå fast, greie påkjenningen
sette, gjøre i stand
reparere, få i orden
stelle i stand
lage til
være i stand til
makte, greie
Artikkelside
Nynorskordboka
136
oppslagsord
erke-
prefiks
Opphav
norrønt
erki-
,
gjennom
gammalengelsk
;
opphavleg
gresk
arkhi-
‘over’ av
arkhein
‘herske’
Tyding og bruk
som er av høgaste rang
;
i ord som
erkebiskop
og
erkeengel
brukt
forsterkande
;
i ord som
erkefiende
og
erkesludder
Artikkelside
førstestyrmann
,
fyrstestyrmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
styrmann
(1)
i rang etter overstyrmann
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
rang
(
2
II
, 2)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(2)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
førstesekretær
,
fyrstesekretær
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
administrativt tilsett person med rang etter konsulent
Døme
førstesekretær
ved høgskulen
Artikkelside
høgadel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av adelen med høgast rang
;
til skilnad frå
lågadel
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge skuldrer
vere overspent og stressa
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
på tide
;
i siste liten
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
høgareståande
,
høgreståande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
høgt utvikla
Døme
høgareståande dyr
som står høgt i rang
Døme
høgareståande offiserar
Artikkelside
hertuginne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hertoginna
Tyding og bruk
(tittel for)
adelskvinne
med høgaste rang
Døme
hertuginna av York
Artikkelside
hertug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hertogi
,
av
lågtysk
hertoch
;
av
hær
opphavleg
‘hærførar’
Tyding og bruk
(tittel for)
adelsmann
med høgaste rang
Døme
hertugen av Edinburgh
om
eldre
forhold
:
hærførar
,
stammehovding
;
høg
vasall
(1)
Artikkelside
gradsstruktur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte som eit system av rang
eller
grad
(
1
I
, 2)
er ordna på, særleg om akademisk grad
Døme
innføre ny gradsstruktur ved universitet og høgskular
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100