Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
309 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
tummel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
urolig (menneske)mengde
Eksempel
de kom fra hverandre i
tummelen
larm
,
røre
(
2
II)
,
ståhei
Eksempel
få vondt i hodet av all
tummelen
Artikkelside
tukle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þukla
‘røre, ta på’
Betydning og bruk
fingre (med), plukke (på)
Eksempel
tukle
med kragen, glidelåsen
i overført betydning
:
Eksempel
tukle
med lovverket
Artikkelside
teskje
,
teskei
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten skje (
for eksempel
til å røre i te
eller
kaffe med)
som måleenhet: 5 ml (medisin, matlaging)
Eksempel
en ts kanel
i overført betydning
:
Faste uttrykk
få inn med teskje
måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
gi inn med teskje
måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside
tast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
;
av
latin
taxare
‘røre hardt ved’
Betydning og bruk
knapp
eller
tangent på musikkinstrument, skrive-
eller
regnemaskin
eller lignende
Artikkelside
taktil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘som en kan røre ved’
Betydning og bruk
som oppfattes gjennom følesansen, ved berøring
Artikkelside
tabu
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
taboo
fra polynesisk ‘hellig, forbudt’
Betydning og bruk
forbud mot bestemte handlinger
eller
mot å nevne
eller
røre visse mennesker, dyr
eller
ting
Eksempel
høvdingen var omgitt av
tabuer
noe som omfattes av
tabu
(
1
I
, 1)
, tabuemne
Artikkelside
surr
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
surre
(
1
I)
Betydning og bruk
svak dur, summende lyd
Eksempel
surr
av insekter
;
høre
surr
av stemmer
røre
(
2
II)
,
rot
(
2
II)
Eksempel
surr
i regnskapet
;
det er bare
surr
og rot med den karen
;
det gikk i
surr
for meg
Artikkelside
streng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strengr
,
betydning
4 etter
engelsk
string
Betydning og bruk
utspent snor
eller
metalltråd
Eksempel
bue
streng
, fele
streng
, klokke
streng
, løype
streng
i overført betydning
:
stemning
,
følelse
slå, spille på de nasjonale
strengene
;
røre ved de romantiske
strengene
i en
tråd-
eller
snorlignende del av noe
Eksempel
navle
streng
, rygg
streng
tynn stråle
Eksempel
etter tørken var fossen bare en tynn
streng
i edb: rekke av tegn som behandles som en enhet
Faste uttrykk
spille på mange strenger
være allsidig
Artikkelside
skje
1
I
,
skei
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skeið
Betydning og bruk
redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse
eller
strø med)
Eksempel
spise
skje
, te
skje
, sause
skje
innhold, det som rommes i en
skje
(
1
I
, 1)
Eksempel
en
skje
tran
vevskei
sluk
(
1
I)
formet som et buet blad
Faste uttrykk
gi inn med skjeer
lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
ta skjeen i en annen hånd
forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside
sirkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘liten ring’, av
circus
‘krets’
Betydning og bruk
(plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
Eksempel
røre, forstyrre ens sirkler
–
(etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker
;
en (v)ond
sirkel
–
det at to (
eller
flere) uheldige forhold, symptomer
eller lignende
forverrer hverandre
krets
,
ring
(
1
I
, 2)
Eksempel
de stod i en
sirkel
krets
,
gruppe
Eksempel
ferdes i de høyere sirkler
–
i fornemme kretser
;
lese
sirkel
, studie
sirkel
Artikkelside
Nynorskordboka
222
oppslagsord
leike
2
II
leika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
halde på med leik eller leikar
;
more seg
Døme
leike seg
;
leike med dokker
;
leike blindebukk
;
leike sisten
;
leike gøymsle
låst som ein er
eller
gjer noko
Døme
leike politi og røvar
;
leike mor, far og barn
vere overflatisk oppteken med
Døme
leike med andre sine kjensler
;
leike med tanken på ein amerikatur
røre seg lett og raskt
Døme
det leikte eit smil på leppene hennar
spele på eit instrument
Døme
leike på fela
om visse dyr: vere i paringsspel
;
gyte
(
2
II
, 2)
;
jamfør
leik
(5)
Faste uttrykk
leikande lett
som ein leik
;
utan problem
arbeidet går leikande lett
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside
leikende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leikandi
;
av
leike
(
2
II)
i tydinga ‘røre seg lett’
Tyding og bruk
rørleg nagle som sviv rundt og hindrar tvinning på
til dømes
kuband og fiskesnøre
Artikkelside
kose
2
II
kosa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kose
(
1
I)
Tyding og bruk
smørje, stryke på
;
søle
(
2
II)
;
røre
(
2
II)
smeikje
;
sladre
Artikkelside
olboge seg
Tyding og bruk
Sjå:
olboge
røre
eller
flytte på med olbogen
;
bane seg veg
Døme
olboge seg fram til disken
;
eg olbolga meg ut av trengselen
arbeide sterkt for å kome seg fram
;
gjere karriere
Døme
ho olboga seg inn i styret
Artikkelside
olboge
2
II
olboga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
olboge
(
1
I)
Tyding og bruk
støyte
eller
slå med olbogen
Døme
målvakta vart olboga ned
Faste uttrykk
olboge seg
røre
eller
flytte på med olbogen
;
bane seg veg
olboge seg fram til disken
arbeide sterkt for å kome seg fram
;
gjere karriere
ho olboga seg inn i styret
Artikkelside
lede seg
Tyding og bruk
røre seg
;
Sjå:
lede
Døme
eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside
lede
,
lee
leda, lea
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg to ord i
norrønt
, i tydinga ‘bøye’
liða
, i tydinga ‘røre ved’
hliða
‘vike til sida’
Tyding og bruk
røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
Døme
lede
føtene
;
kan du
lede
på øyra?
han leda på seg
røre ved, rikke, flytte
;
lirke
(1)
Døme
steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han
Faste uttrykk
ikkje lede på ein finger
ikkje gjere noko
;
ikkje lyfte ein finger
lede seg
røre seg
eg høyrer noko ledar seg
Artikkelside
kretse
kretsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røre seg i ring
;
sirkle
,
krinse
(1)
Døme
ørna kretsa over hovuda våre
i
overført tyding
: stadig vende attende til og vere oppteken av
Døme
tankane kretsa om det forbodne
Artikkelside
krele
krela
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
kræla
‘røre på seg’
Tyding og bruk
røre seg jamt og seint
;
krype ikring
Døme
ormen krela seg ned i grøfta
vrimle
,
kry
(
3
III)
Døme
det krelar av små kryp
;
ungane krela rundt på plassen
Artikkelside
krinse
krinsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
røre seg i krins
;
gå i ring
;
sirkle
,
kretse
(1)
Døme
fuglen krinsa kring reiret
i
overført tyding
: stadig vende attende til og vere oppteken av
Døme
tankane krinsa omkring eksamen
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100