Nynorskordboka
olboge 2
olboga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å olbogaå olboge | olbogar | olboga | har olboga | olbog!olboga!olboge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| olboga + substantiv | olboga + substantiv | den/det olboga + substantiv | olboga + substantiv | olbogande |
Opphav
av olboge (1Tyding og bruk
støyte eller slå med olbogen
Døme
- målvakta vart olboga ned
Faste uttrykk
- olboge seg
- røre eller flytte på med olbogen;
bane seg veg- olboge seg fram til disken;
- eg olbolga meg ut av trengselen
- arbeide sterkt for å kome seg fram;
gjere karriere- ho olboga seg inn i styret