Bokmålsordboka
tabu 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tabu | tabuet | tabutabuer | tabuatabuene |
Opphav
av tabu (2Betydning og bruk
- religiøst forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
- noe en ikke skal snakke om (i en bestemt kultur) fordi det virker støtende eller skaper andre negative reaksjoner
Eksempel
- tabuer knyttet til psykisk helse