Bokmålsordboka
tabu 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tabu | tabuet | tabutabuer | tabuatabuene |
Opphav
gjennom engelsk taboo fra polynesisk ‘hellig, forbudt’Betydning og bruk
- forbud mot bestemte handlinger eller mot å nevne eller røre visse mennesker, dyr eller ting
Eksempel
- høvdingen var omgitt av tabuer
- noe som omfattes av tabu (1, 1), tabuemne