Bokmålsordboka
tabu 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
tabu | tabu | tabu | tabu |
Opphav
gjennom engelsk taboo, fra polynesisk ‘hellig, forbudt’Betydning og bruk
som en ikke snakker om eller befatter seg med av religiøse eller sosiale grunner;
jamfør tabu (1
Eksempel
- denne boka er tabu for enkelte;
- det er fremdeles tabu å være skeiv i mange miljøer