Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
370 treff

Bokmålsordboka 165 oppslagsord

akkord

substantiv hankjønn

Uttale

akårˊd

Opphav

fra fransk; jamfør akkordere

Betydning og bruk

  1. avtale om å gjøre et arbeid for en viss sum på en fastsatt tid;
    avtale om lønn i forhold til arbeidsytelsen
    Eksempel
    • arbeide på akkord;
    • sprenge akkorden;
    • sette bort et arbeid på akkord
  2. arbeidsmengde som en arbeider skal gjøre på fastsatt tid
    Eksempel
    • være ferdig med akkorden
  3. enighet mellom debitor og kreditor om utsettelse med å betale gjeld eller ettergivelse av en del av gjelden
    Eksempel
    • søke akkord;
    • være under akkord;
    • få til frivillig akkord for å unngå konkurs
  4. samklang av tre eller flere toner
    Eksempel
    • slå an en akkord

Faste uttrykk

  • gå på akkord
    ofre noe viktig for å oppnå noe;
    gi etter;
    føye seg
    • gå på akkord med egne prinsipper;
    • ikke gå på akkord når det gjelder sikkerhet i trafikken
Artikkelside

kostbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; eller tysk

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    Eksempel
    • et flott og kostbart hus
  2. som er mye verdt
    Eksempel
    • kaste bort kostbare år av sitt liv
  3. om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja;
    Eksempel
    • gjøre seg kostbar;
    • være kostbar
Artikkelside

lagre

verb

Opphav

av lager

Betydning og bruk

  1. legge eller ha på lager;
    oppbevare
    Eksempel
    • lagre materiale til senere
  2. få til å modne ved å la ligge en periode under bestemte forhold
    Eksempel
    • noen oster og viner bør lagres en stund
  3. samle og ta vare på
    Eksempel
    • lagre opplysninger
  4. henge eller feste i lager (3)
    Eksempel
    • akslingen er lagret i begge ender
Artikkelside

lamme 2

verb

Opphav

av lam (2

Betydning og bruk

  1. gjøre lam
    Eksempel
    • bli lammet på venstre side
  2. gjøre ute av stand til å handle
    Eksempel
    • bli lammet av skrekk
  3. få til å stoppe opp
    Eksempel
    • snøfallet lammet trafikken;
    • streiken lammet store deler av næringslivet
Artikkelside

klenge 1

verb

Opphav

av tysk klengen, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’

Betydning og bruk

tørke kongler for å få dem til å slippe frøene
Artikkelside

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
Artikkelside

legge ned

Betydning og bruk

Se: legge
  1. få til å ligge nede;
    plassere
    Eksempel
    • legge ned krans på graven;
    • legge ned en kabel
  2. gi opp, slutte med
    Eksempel
    • legge ned verkstedet;
    • legge ned arbeidet
  3. Eksempel
    • legge ned frukt
  4. framsette, nedlegge
    Eksempel
    • legge ned påstand om frifinnelse;
    • legge ned veto
  5. utføre, gjøre
    Eksempel
    • legge ned arbeid i en søknad
Artikkelside

kystsone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få til en fornuftig bruk av kystsonen;
  • torsk og sild gyter i norsk kystsone
Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet
Artikkelside

Nynorskordboka 205 oppslagsord

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. flytte seg baklengs;
    Døme
    • ho rygde da ho såg elgen
  2. få til å gå eller køyre baklengs
    Døme
    • ho rygde bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei rygger tilbake for ansvar;
    • han rygde tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

line 3

lina

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lina, jamfør svensk lena; samanheng med lin (2 og lin (3

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk (1);
    slakke, løyse;
    stille, få til å spakne
    Døme
    • line stålet på ein kniv;
    • line tauet;
    • line flatbrød så det blir mjukt
  2. stilne, spakne, gå over
    Døme
    • det linar med stormen
Artikkelside

akkord

substantiv hankjønn

Uttale

akårˊd

Opphav

frå fransk; jamfør akkordere

Tyding og bruk

  1. avtale om å gjere eit arbeid for ein viss sum på ei fastsett tid;
    avtale om løn i høve til arbeidsytinga
    Døme
    • arbeide på akkord;
    • sprengje akkorden
  2. arbeidsmengd som ein arbeidar skal gjere på fastsett tid
    Døme
    • vere ferdig med akkorden
  3. semje mellom debitor og kreditor om å utsetje tilbakebetaling av gjeld eller ettergjeving av ein del av gjelda
    Døme
    • søkje akkord;
    • vere under akkord;
    • få til frivillig akkord for å unngå konkurs
  4. samklang av tre eller fleire tonar
    Døme
    • slå ein akkord på gitaren

Faste uttrykk

  • gå på akkord
    ofre noko viktig for å oppnå noko;
    gje etter;
    føye seg
    • gå på akkord med prinsippa sine;
    • ikkje gå på akkord når det gjeld tryggleiken i trafikken
Artikkelside

leive 2

leiva

verb

Opphav

norrønt leifa

Tyding og bruk

få til overs når ein har brukt det ein skal;
la bli att
Døme
  • leive mat;
  • lage så stor porsjon at ein leiver;
  • leive etter seg
Artikkelside

lamme 2

lamma

verb

Opphav

av lam (2

Tyding og bruk

  1. gjere lam
    Døme
    • bli lamma frå livet og ned
  2. gjere ute av stand til å handle
    Døme
    • bli lamma av skrekk
  3. få til å stoppe opp
    Døme
    • snøfallet lamma trafikken;
    • streiken lamma store delar av arbeidslivet
Artikkelside

lagre

lagra

verb

Opphav

av lager

Tyding og bruk

  1. leggje eller ha på lager;
    oppbevare
    Døme
    • lagre materialar til seinare
  2. få til å mogne ved å la liggje ei stund under visse tilhøve
    Døme
    • somme ostar og vinar bør lagrast ei stund
  3. samle og ta vare på
    Døme
    • lagre opplysningar
  4. hengje eller feste i lager (3)
    Døme
    • akslingen er lagra i begge endar
Artikkelside

kostbar

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    Døme
    • eit kostbart hus;
    • ein kostbar lovnad
  2. Døme
    • eit kostbart minne;
    • tida er kostbar
  3. om person: som er stor på det eller vanskeleg å få til å seie ja;
    Døme
    • gjere seg kostbar
Artikkelside

klengje 3, klenge 3

klengja, klenga

verb

Opphav

av tysk klengen, opphavleg ‘få til å springe ut med ein klingande lyd’

Tyding og bruk

tørke kongler så dei slepper frøa
Døme
  • klengje ut frøet
Artikkelside

knekkje, knekke 2

knekkja, knekka

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘øydeleggje’; same opphav som knekke (1

Tyding og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    breste, rivne
    Døme
    • knekkje av ein kvist
    • brukt som adjektiv:
      • ein knekt skistav
  2. Døme
    • knekkje ei nøtt
  3. vinne over;
    knuse
    Døme
    • knekkje motstandaren;
    • vere knekt både fysisk og psykisk

Faste uttrykk

  • knekkje ei flaske
    opne ei flaske
    • knekkje ei flaske vin
  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside
Side 7 av 21