Nynorskordboka
tungbedd, tungbeden
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
tungbedd | tungbeddtungbedt | tungbedde | tungbedde |
tungbeden | tungbede | tungbedne | tungbedne |
Tyding og bruk
som er tung å be;
uvillig, treg (å få til å gjere noko)