Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
varmheve
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
heve (deig) under oppvarming
Artikkelside
transcendere
,
transendere
verb
Vis bøyning
Opphav
latin
‘overskride’
Betydning og bruk
heve seg over erfaringens og sanseverdenens område
Artikkelside
terskel
,
treskel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreskǫldr
Betydning og bruk
dørstokk
i overført betydning
:
grense
(
1
I
, 1)
,
overgang
nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
heve, senke
terskelen
for medlemskap
naturlig forhøyning under vann
terskelverdi
Faste uttrykk
stå på terskelen til
stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside
sluse
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
exclusa
, av
excludere
‘stenge ute’
Betydning og bruk
byggverk i elv
eller
kanal med flere slusekamre som gjør det mulig å heve
eller
senke fartøy fra ett vannivå til et annet
slusekammer
luke i demning
Eksempel
det regnet som om alle himmelens
sluser
var åpne
gjennomgangsrom med to dører
Eksempel
det bør være
sluse
mellom wc og oppholdsrommene
Faste uttrykk
åpne alle sluser
la strømme fritt
Artikkelside
skarre-r
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
r som uttales ved å heve baktunga mot drøvelen
Artikkelside
rage
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
stikke opp, heve seg
Eksempel
tårnet
raget
i været
i overført betydning
:
Eksempel
som forsker
rager
han høyt
Artikkelside
prisstopp
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
midlertidig forbud mot å heve prisene
Artikkelside
ese
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ase
;
gjære
(
2
II)
og
jest
Betydning og bruk
svelle
,
heve
(1)
;
gjære
(
2
II
, 1)
;
syde, bruse
Eksempel
deigen eser
i overført betydning: svulme opp, bli større
Eksempel
kostnadene eser
;
kneet este veldig etter fallet
være i bevegelse eller uro
;
jamfør
gjære
(
2
II
, 3)
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II)
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II)
kroppen eser ut
;
storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside
bue
2
II
,
boge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
buga
;
beslektet
med
bue
(
1
I)
Betydning og bruk
danne en krum linje
Eksempel
veggene buer innover
Faste uttrykk
bue seg
krumme seg, heve seg
åsene
buet
seg i det fjerne
Artikkelside
beleiring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
belæiˊring
Betydning og bruk
det å
beleire
eller bli beleiret
Eksempel
heve en
beleiring
;
beleiringen
av Sarajevo
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
sluse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
exclusa
av
excludere
‘stengje ute’
Tyding og bruk
byggverk
i ei elv
eller
ein
kanal
(1)
med fleire slusekammer som gjer det mogleg å heve
eller
lægje
(
2
II)
eit
fartøy
frå ei vasshøgd til ei anna
slusekammer
luke i ei demning
gjennomgangsrom med dør i kvar ende
Faste uttrykk
opne alle sluser
la strøyme fritt
Artikkelside
skarre
3
III
skarra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
opphavleg
‘skrape’
Tyding og bruk
få fram ein skrapande
eller
skurrande strupelyd
Døme
rypa, tiuren skarra oppe i lia
uttale
r
med å heve baktunga mot drøvelen
Artikkelside
gjær
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerð
‘gjerning, virke’
,
påverka av
lågtysk
gere
,
jamfør
tysk
Gäre
‘gjæring, gjær’
,
same opphav som
gjerd
;
jamfør
gjære
(
1
I)
Tyding og bruk
stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig
;
jest
Artikkelside
fullmakt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
etter
;
latin
plenipotentia
Tyding og bruk
(dokument som gjev) makt, mynde, løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
gje nokon fullmakt til å heve pengane
;
få, ha fullmakt til å handle på vegner av styret
;
etter fullmakt
–
formel når ein person skriv under eit brev på vegner av ein annan (ein overordna), fork.
e.f.
;
ha med seg, vise fullmakt
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100