Bokmålsordboka
transcendere, transendere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transcendere | transcenderer | transcenderte | har transcendert | transcender! |
| å transendere | transenderer | transenderte | har transendert | transender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| transcendert + substantiv | transcendert + substantiv | den/det transcenderte + substantiv | transcenderte + substantiv | transcenderende |
| transendert + substantiv | transendert + substantiv | den/det transenderte + substantiv | transenderte + substantiv | transenderende |
Opphav
av latin transcendere ‘overskride’; jamfør transcendensBetydning og bruk
heve seg over erfaringens og sanseverdenens område