Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
208 treff
Bokmålsordboka
105
oppslagsord
blåtur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tur med reisemål som bare er kjent for den eller de som arrangerer turen
;
jamfør
i det blå
Eksempel
organisere en blåtur for de ansatte
;
vennegjenger som reiser på blåtur
Artikkelside
engfiol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten plante i
fiolfamilien
med hjerteformede blader og blå blomster
;
Viola canina
Artikkelside
blåning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
blåne
(
2
II)
Eksempel
tømmeret ble utsatt for blåning
blå luft
blåne
(
1
I)
Eksempel
åpne sletter med blåning av fjell
Artikkelside
blåkopi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig brukt innen grafisk reproduksjon om siste kopi før trykking der tekst og bilder kun ble vist i blå farge
Betydning og bruk
nøyaktig gjengivelse eller gjentakelse
;
tro kopi
Eksempel
en blåkopi av avtalen fra i fjor
;
direktøren var en blåkopi av forgjengeren
Artikkelside
blågrønn
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har farge mellom blå og grønn
;
farge som
cyan
(2)
Artikkelside
blåfarge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blå
(1)
farge
Artikkelside
øyeskygge
,
øyenskygge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øye-
og
skygge
(
1
I)
Betydning og bruk
sminke
(
1
I)
til å legge på øvre øyelokk
eller
på huden omkring øynene
Eksempel
blå øyeskygge
Artikkelside
vitriol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
;
av
latin
vitrum
‘glass’
Betydning og bruk
eldre betegnelse for sulfat av tunge metaller
Faste uttrykk
blå vitriol
koppersulfat
Artikkelside
varsellys
,
varselslys
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
politibilene har blå
varsellys
Artikkelside
vannblå
,
vassblå
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
hvitaktig lyseblå, svært lys blå
Eksempel
lyst hår og
vannblå
øyne
Artikkelside
Nynorskordboka
103
oppslagsord
gråblå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
blå med gråleg skjær
Døme
gråblå himmel
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
fryse
2
II
frysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjósa
Tyding og bruk
bli til is, bli dekt av is, stivne av frost
;
bli frostskadd, lage tele
Døme
vatnet fraus til is
;
elva har frose att
;
vassrøyra kan fryse sund
få til å
fryse
(
2
II
, 1)
;
kjøle ned noko til temperatur under
frysepunktet
til konservering
;
djupfryse
Døme
fryse ned fisken
i
overført tyding
: stoppe noko, halde i ei uendra stode
;
leggje på is
Døme
fryse fast prisane
;
fryse kapitalen
;
fryse avtala inntil vidare
bli plaga av kulde, vere
frosen
(2)
Døme
fryse på føtene
;
hutre og fryse
;
fryse seg i hel
;
fryse fingrane blå
i
overført tyding
: skjelve som av kulde,
grøsse
Døme
eg frys når eg tenkjer på det
Faste uttrykk
fryse biletet
om film: stogge, setje på pause
fryse biletet og analysere omgjevnadene
fryse fast
låse seg fast, ikkje vere til å endre;
jamfør
fastfrosen
hjula fraus fast i bakken
;
skriket fraus fast i halsen
fryse inne
verte omringa av is,
særleg
om båt
fryse på
gå mot frost (ute)
;
bli tele
eller
rim (på bakken)
fryse til
bli heilt dekt med is
eller
bli stiv som is
vatnet fraus til
i
overført tyding
: bli heilt urørleg
han fraus til da dei ropte på han
fryse ut
vere kjølig og avvisande mot nokon
dei fraus henne fullstendig ut
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
blåtur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tur med reisemål som berre er kjent for den eller dei som arrangerer turen
;
jamfør
i det blå
Døme
bli invitert på blåtur
;
bedrifter som dreg på blåtur
Artikkelside
blånøye
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
blå-
Tyding og bruk
svært
nøye
(
2
II)
Døme
det er ikkje så blånøye
Artikkelside
fiolblå
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
blå som ein
fiol
Artikkelside
cyan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
syaˊn
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kyaneos
‘mørkeblå’
Tyding og bruk
fargelaus, svært giftig gass av
karbon
(
1
I)
og
nitrogen
, som saman med hydrogen lagar
blåsyre
grønaktig blå farge
Døme
cyan er komplementærfargen til raudt
Artikkelside
blågrøn
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har farge mellom blå og grøn
;
farge som
cyan
(2)
Artikkelside
blåmåndag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
blauer Montag
‘blå måndag’, etter farga som vart brukt i kyrkjene måndagen i fasteveka
Tyding og bruk
måndag etter
fastelavnssøndag
dag etter ein rangel
dag da ein angrar på noko ein har gjort eller vore med på
;
tid da vonde, uynskte konsekvensar av tidlegare sigrar eller suksessar melder seg
Døme
politikarane vakna til ein økonomisk blåmåndag
Artikkelside
blåfarge
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blå
(
2
II
, 1)
farge
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100