Bokmålsordboka
blåne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blåne | blåner | blåna | har blåna | blån! |
| blånet | har blånet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blåna + substantiv | blåna + substantiv | den/det blåna + substantiv | blåna + substantiv | blånende |
| blånet + substantiv | blånet + substantiv | den/det blånede + substantiv | blånede + substantiv | |
| den/det blånete + substantiv | blånete + substantiv | |||
Opphav
norrønt blánaBetydning og bruk
bli blå;
få blått skjær
Eksempel
- åsene blåner i det fjerne;
- kvelden blåner;
- leppene blånet