Bokmålsordboka
sminke 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sminke | sminken | sminker | sminkene |
| hunkjønn | ei/en sminke | sminka | ||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- preparat brukt som skjønnhetsmiddel eller til maskering
Eksempel
- ha tykt med sminke i ansiktet;
- skusespilleren tok av seg sminken
- tilsetning eller pynt for å gjøre noe mer fristende;jamfør matsminke