Bokmålsordboka
blåtur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blåtur | blåturen | blåturer | blåturene |
Betydning og bruk
tur med reisemål som bare er kjent for den eller de som arrangerer turen;
jamfør i det blå
Eksempel
- organisere en blåtur for de ansatte;
- vennegjenger som reiser på blåtur