Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
608 treff
Bokmålsordboka
324
oppslagsord
passiare
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
fra
malayisk
Betydning og bruk
snakke
,
konversere
,
prate
Artikkelside
mukke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mucken
‘snakke med halvåpen munn’
;
jamfør
mule
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre innvendinger
;
kny
(
2
II)
, protestere
;
mumle misfornøyd
Eksempel
ta imot ordrer uten å
mukke
;
hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å
mukke
Artikkelside
omkring
preposisjon
Opphav
norrønt
umkring
(
is
)
Betydning og bruk
i ring rundt
Eksempel
sitte
omkring
bordet
;
ta
omkring
noen
i forbindelse med
Eksempel
gjøre seg tanker
omkring
et emne
utenom
Eksempel
snakke
omkring
selve problemet
nære ved
;
om lag
Eksempel
det var
omkring
0°
;
omkring
år 1900
brukt som
adverb
: rundt (til alle kanter)
Eksempel
se seg
omkring
;
gå
omkring
i byen
;
slikt skjer aldri her
omkring
Artikkelside
omtale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Betydning og bruk
snakke om, nevne
Eksempel
omtale noen med respekt
;
saken er omtalt i pressen
brukt som adjektiv:
en ofte omtalt person
anmelde
(3)
Eksempel
omtale
en bok i radioen
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
i
betydning
3 etter
engelsk
Betydning og bruk
om gjenstand, legeme
og lignende
:
stor
,
solid
,
omfangsrik
;
fet
,
diger
;
tett
Eksempel
en
tjukk
mur, bok, mann
;
et
tjukt
teppe
;
et
tjukt
lag maling
tett
;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
tjukk
olje
;
blod er
tjukkere
enn vann
–
slektskap betyr mer enn vennskap
;
tåka ligger
tjukk
som en graut
;
tjukt av folk
;
midt i tjukke byen
–
der bebyggelsen og befolkningen er tettest
;
være
tjukk
i målet
–
snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
ha tjukk hud
være hardhudet
holde sammen i tjukt og tynt
hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
tjukk i huet
dum
(1)
tjukk luft
innestengt, kvalm luft
Artikkelside
nevne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nefna
, av
navn
Betydning og bruk
si (navnet på)
;
regne opp
;
uttale
(
2
II
, 1)
Eksempel
nevne noen ved navn
;
jeg vil ikke
nevne
navn
;
han nevnte ikke et ord om det
;
hvor mange byer i Belgia kan du nevne?
snakke om
;
komme inn på
;
omtale
(
2
II
, 1)
;
fortelle
Eksempel
jeg skal
nevne
saken for henne
;
problemet er ikke nevnt i boka
;
de før nevnte personer
Faste uttrykk
ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
Artikkelside
være skåret for tungebåndet
Betydning og bruk
være flink til å snakke;
jamfør
skåret
;
Se:
skåret
,
tungebånd
Artikkelside
romani
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
romˊmani
;
romaˊni
Opphav
fra
romanes
;
jamfør
rom
(
2
II)
Betydning og bruk
språk hovedsakelig brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk fra skandinaviske språk i tillegg til en kjerne av
indoariske
ord
;
til forskjell fra
romanes
Eksempel
snakke norsk romani
Artikkelside
lever
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lifr
Betydning og bruk
stor kjertel som skiller ut
galle
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha småsei og
lever
til middag
;
leveren bryter ned alkohol
som etterledd i ord som
gåselever
skrumplever
torskelever
Faste uttrykk
frisk på levra
uredd, kvikk, lystig
snakke rett fra levra
si rett ut det en mener
hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside
Nynorskordboka
284
oppslagsord
orde
orda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orða
Tyding og bruk
seie lausleg
;
nemne
Døme
eg skal orde det med han
Faste uttrykk
orde frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
Artikkelside
nemne
2
II
nemna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nefna
;
av
namn
Tyding og bruk
seie (namnet på)
;
rekne opp
Døme
nemne nokon ved namn
;
eg vil ikkje nemne namn
;
han nemnde ikkje eit ord om det
;
kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
snakke om
;
kome inn på
;
omtale
(
2
II
, 2)
;
fortelje
Døme
eg skal nemne saka for henne
;
problemet er ikkje nemnt i boka
;
som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument
Faste uttrykk
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
nemne opp
peike ut
til dømes
eit utval eller ei verje
nemne på
ymte om
Artikkelside
vere skoren for tungebandet
Tyding og bruk
ha lett for å snakke, for å uttrykkje seg
;
Sjå:
skoren
,
tungeband
Artikkelside
romani
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
romˊmani
;
romaˊni
Opphav
frå
romanes
;
jamfør
rom
(
2
II)
Tyding og bruk
språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av
indoariske
ord
;
til skilnad frå
romanes
Døme
snakke norsk romani
Artikkelside
lever
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifr
Tyding og bruk
stor kjertel som skil ut
gall
(
1
I
, 1)
Døme
ha småsei og lever til middag
;
levra bryt ned alkohol
som etterledd i ord som
fiskelever
gåselever
skrumplever
Faste uttrykk
frisk på levra
kvik, opplagd, lystig
snakke rett frå levra
seie rett ut det ein meiner
ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside
mæle
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mæli
;
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
røyst
(1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Døme
snakke med lågt mæle
taleevne
i
samansetningar
: ord, tale
som etterledd i ord som
ettermæle
motmæle
Faste uttrykk
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste mål og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
Artikkelside
nordlandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nordlandsk
(
2
II)
Tyding og bruk
samnemning for målføre i Nordland nord for Helgeland
Døme
snakke nordlandsk
nordnorsk
(
1
I)
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
lyd
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóðr
‘tagal, still’
;
samanheng
med
lyd
(
1
I)
Tyding og bruk
med klar lyd
;
lett å høyre
;
høyrleg
Døme
ei lyd bjølle
brukt som
adverb
:
snakke høgt og lydt
som er slik at lydar høyrest godt
;
dårleg lydisolert
Døme
det er lydt i huset
still
(
2
II
, 2)
,
lydlaus
Døme
lydt vêr
;
det er lydt i kveld
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100