Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

kontrollkommisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommisjon (1) som skal ha tilsyn med noe;
Eksempel
  • en kontrollkommisjon skal passe på at våpenhvilen blir overholdt
Artikkelside

nøye 1

adjektiv

Opphav

av lavtysk nouwe ‘smal, nøye’

Betydning og bruk

  1. nær, intim
    Eksempel
    • språk og tanke står i nøye forhold til hverandre;
    • det er nøye sammenheng mellom …
    • brukt som adverb:
      • være knyttet nøye sammen
  2. grundig, inngående, omhyggelig
    Eksempel
    • ha nøye kjennskap til noe
    • brukt som adverb:
      • tenke seg nøye om;
      • passe nøye på;
      • de tok det ikke så nøye
  3. streng, pirkete
    Eksempel
    • læreren vår er så nøye;
    • være nøye på det
Artikkelside

gripe

verb

Opphav

norrønt grípa

Betydning og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Eksempel
    • gripe øksa;
    • gripe tak i noe;
    • gutten grep ballen;
    • han grep om håndleddet hennes
  2. i overført betydning: benytte seg av
    Eksempel
    • gripe sjansen;
    • gripe mulighetene som dukker opp
  3. Eksempel
    • grip tyven!
    • gripe noen på fersk gjerning
  4. gjøre sterkt inntrykk på;
    bevege, fengsle;
    jamfør grepet og gripende
    Eksempel
    • appellen grep forsamlingen;
    • være sterkt grepet av noe

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjøre
    • hvordan skulle de gripe dette an?
  • gripe etter
    • strekke seg etter
      • hun grep etter en blyant
    • komme med;
      nevne
      • han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
  • gripe inn i hverandre
    • passe inn i hverandre
      • tannhjulene griper inn i hverandre
    • ha sammenheng med hverandre
      • historiene griper inn i hverandre
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • vi måtte gripe inn og skille partene;
    • hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
  • gripe om seg
    spre seg;
    øke i omfang
    • brannen grep om seg
  • gripe seg i noe
    brått bli klar over at en er eller gjør noe
    • han griper seg i å lytte;
    • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til vold
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside

passe måten

Betydning og bruk

ikke overdrive;
Se: måte
Eksempel
  • hun er glad i vin, men må passe måten
Artikkelside

måte 2

verb

Opphav

av lavtysk maten; jamfør måte (1

Betydning og bruk

  1. måle ut, jevne til eller sette sammen så det blir høvelig;
    Eksempel
    • måte til noe
  2. Eksempel
    • skoen måter ikke til meg
Artikkelside

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

  1. vis (1 som noe foregår på;
    Eksempel
    • på beste måte;
    • kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
    • jeg liker ikke hennes måte å være på;
    • det er ingen annen måte;
    • kan du si det på en enklere måte?
  2. høvelig mengde eller grad;
    måtehold
    Eksempel
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • bedriften er etter måten liten;
    • det står etter måten bra til med henne
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i like måte
    brukt som svar på hilsning
  • i så måte
    når det gjelder dette
    • i så måte er ikke du stort bedre
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • passe måten
    ikke overdrive
    • hun er glad i vin, men må passe måten
  • på en måte
    i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
    • han følte at han sviktet på en måte
  • på ingen måte
    slett ikke
  • være måte på
    være innenfor rimelige grenser
    • det får da være måte på!
    • det er ikke måte på som de klager
Artikkelside

måltid

substantiv intetkjønn

Opphav

etter lavtysk; jamfør mål (1

Betydning og bruk

  1. tid da en spiser eller pleier å spise
    Eksempel
    • holde måltid;
    • passe måltidene;
    • det er fire timer til neste måltid
  2. mat som en spiser på én gang
    Eksempel
    • et godt måltid;
    • ha to varme måltider for dagen;
    • få seg et måltid mat
Artikkelside

magemål, mavemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en kan eller bør spise på en gang;
    evne til å spise passe mye
    Eksempel
    • han har ikke magemål
  2. måtehold, moderasjon
    Eksempel
    • vise mangel på økonomisk magemål
Artikkelside

neserygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øvre kant av nesa
Eksempel
  • solbrillene må passe barnets neserygg og ører
Artikkelside

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; beslektet med mat

Betydning og bruk

  1. som ikke er sulten;
    som har fått nok næring
    Eksempel
    • spise seg mett;
    • nå er jeg passe mett;
    • mette og fornøyde reiste vi videre
  2. som har fått det en trenger av noe;
    tilfreds, tilfredsstilt
    Eksempel
    • være mett av inntrykk etter en lang reise;
    • hun var slett ikke mett på medaljer

Faste uttrykk

  • magen blir mett før øynene
    brukt for å uttrykke at maten ser så god ut at en vil ha mer enn det magen har plass til
  • mett av dage/dager
    tilfreds med hva en har fått gjort i livet
    • nå fikk hun dø i fred, gammel og mett av dage;
    • men denne artisten er ikke mett av dager ennå
  • se seg mett på
    betrakte noe(n) helt til en er tilfreds;
    få nok av
    • jeg har sett meg mett på utstillingen nå;
    • de kunne ikke se seg mette nok på den utrolige utsikten
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

passe måten

Tyding og bruk

ikkje overdrive;
Sjå: måte
Døme
  • han visste ikkje å passe måten under måltidet
Artikkelside

måltid

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk; jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. tid da ein et eller plar ete;
    Døme
    • halde måltid;
    • passe måltida;
    • det er fire timar til neste måltid
  2. mat som ein et i éin gong;
    Døme
    • eit godt måltid;
    • ha to varme måltid for dagen;
    • få seg eit måltid mat
Artikkelside

naserygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvre kant av nasen
Døme
  • brillene må passe over naseryggen
Artikkelside

tilkome 2, tilkomme 2

tilkoma, tilkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

som II kome eller II komme

Tyding og bruk

  1. bli til del, falle på;
    ha krav på
    • heile arven tilkjem meg
  2. ha rett til;
    passe, søme seg for
    • det tilkjem ikkje oss å dømme
Artikkelside

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

hengje i klokkestrengen

Tyding og bruk

passe tida, ha det travelt;
Artikkelside

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen
Artikkelside

linjeføring, lineføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte å teikne eller forme ut ei linje på
    Døme
    • ei teikning med fast linjeføring
  2. geometrisk utforming av veg- eller jernbanelinje for å passe inn i terrenget
    Døme
    • traseen vil gje ei linjeføring som ligg nærare dalbotnen
Artikkelside

liggje til rette/rettes

Tyding og bruk

høve, passe bra;
Sjå: liggje, rett
Døme
  • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
Artikkelside
Side 5 av 16