Nynorskordboka
klokkestreng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klokkestreng | klokkestrengen | klokkestrengar | klokkestrengane |
| klokkestrenger | klokkestrengene | ||
Tyding og bruk
- om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
- brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)
Faste uttrykk
- hengje i klokkestrengenpasse tida, ha det travelt