Nynorskordboka
tilkome 2, tilkomme 2
tilkoma, tilkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkome | tilkjem | tilkom | har tilkome | tilkom! |
| å tilkomme | har tilkomme |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilkomen + substantiv | tilkome + substantiv | den/det tilkomne + substantiv | tilkomne + substantiv | tilkomande |
| tilkommen + substantiv | tilkomme + substantiv | tilkommande | ||
Opphav
som II kome eller II kommeTyding og bruk
- bli til del, falle på;ha krav på
- heile arven tilkjem meg
- ha rett til;passe, søme seg for
- det tilkjem ikkje oss å dømme