Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
182 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

innovasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av innovare; jamfør innovere

Betydning og bruk

  1. det å skape eller innføre noe nytt som endrer en etablert metode eller oppfatning;
    verdiskapende fornyelse
    Eksempel
    • industriell innovasjon;
    • innovasjon av digitale tjenester;
    • fornye og utvikle byen gjennom innovasjon
  2. nyutviklet produkt, metode eller idé
    Eksempel
    • vitenskapelige innovasjoner;
    • et nytt bygg der mange tekniske innovasjoner skal testes;
    • innovasjoner i språket
Artikkelside

innfall

substantiv intetkjønn

Opphav

av inn (2

Betydning og bruk

  1. tanke eller idé som kommer brått på;
    påfunn, innskytelse
    Eksempel
    • ha mange snodige innfall;
    • et lykkelig innfall
  2. inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmakt
    Eksempel
    • fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
  3. det at noe, for eksempel lys, faller inn
    Eksempel
    • redusert innfall av lys på netthinnen
Artikkelside

forretningsidé, forretningside

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idé til noe et foretak kan tjene penger på
Eksempel
  • selskapets forretningsidé;
  • komme med en genial forretningsidé
Artikkelside

flygeidé, flygeide, flyveidé, flyveide

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idé som en plutselig får og lar falle igjen
Eksempel
  • det var bare en flygeidé
Artikkelside

implikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør implisere

Betydning og bruk

  1. det som noe medfører;
    konsekvens, følge (1, 1)
    Eksempel
    • saken har mange politiske implikasjoner;
    • de var ikke klar over implikasjonene av vedtaket
  2. i logikk: forhold mellom to utsagn der det andre utsagnet er en logisk følge av det første
  3. underforstått betydning, idé eller lignende;
    moment eller side ved en sak
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Betydning og bruk

  1. legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
    Eksempel
    • hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
  2. det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr
Artikkelside

i beste fall

Betydning og bruk

om alt går bra;
med best tenkelige utfall;
Se: best
Eksempel
  • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
  • en idé som i beste fall blir sett bort fra
Artikkelside

stå bak

Betydning og bruk

Se: bak
  1. i overført betydning: ha æren, ansvar for;
    være skyldig i
    Eksempel
    • stå bak en idé;
    • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
    • to personer står bak innbruddet
  2. i overført betydning: støtte, være for
    Eksempel
    • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

for noens del

Betydning og bruk

Se: del
  1. etter noens ønske eller preferanse
    Eksempel
    • for min del vil jeg si meg enig;
    • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
    • for hans del passer det bra
  2. for noen eller noe;
    på grunn av
    Eksempel
    • sesongen var over for hans del;
    • det blir for dyrt for vår del;
    • vi gjør ikke dette for pengenes del
Artikkelside

hugskott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug

Betydning og bruk

plutselig tanke;
innfall, idé
Eksempel
  • ideen var ikke et flyktig hugskott
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

implikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør implisere

Tyding og bruk

  1. det som er ei følgje (1, 1) av noko;
    konsekvens
    Døme
    • saka har mange politiske implikasjonar;
    • dei regionale implikasjonane av konflikten i landet
  2. i logikk: tilhøve mellom to utsegner der den andre utsegna er ei logisk følgje av den første
  3. underforstått tyding, idé eller liknande;
    noko som er ei side eller ein del av ei sak
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

  1. lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
    Døme
    • han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
  2. det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr
Artikkelside

stå bak

Tyding og bruk

Sjå: bak
  1. i overført tyding: ha æra, ansvar for;
    vere skuldig i
    Døme
    • stå bak ein idé;
    • stå bak store utslepp;
    • to personar stod bak innbrotet
  2. i overført tyding: støtte, vere for
    Døme
    • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

sjå føre seg

Tyding og bruk

Sjå: føre
  1. ha ein idé om (korleis noko vil bli);
    Døme
    • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
    • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
  2. lage seg ei indre førestilling av;
    Døme
    • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
Artikkelside

hugsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

idé, førestilling, fantasi
Døme
  • ha sterkt hugsyn;
  • det finnast berre i hugsynet
Artikkelside

hugskot, hugskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug (1

Tyding og bruk

brå tanke;
innfall, idé
Døme
  • ho fekk eit merkeleg hugskot
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

grille 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin; opphavleg gresk ‘grashoppe’

Tyding og bruk

underleg innfall, fiks idé, nykke, lune
Døme
  • setje griller i hovudet på ein;
  • filmplanen er berre ei grille ho har
Artikkelside

gravleggje, gravlegge

gravleggja, gravlegga

verb

Tyding og bruk

  1. leggje ein avliden i grava;
    Døme
    • bli gravlagd;
    • gravleggje dei omkomne
  2. i overført tyding: skrinleggje (1), gløyme
    Døme
    • gravleggje ein idé

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
Artikkelside
Side 5 av 10