Bokmålsordboka
legemliggjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
legemliggjørelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en legemliggjørelse | legemliggjørelsen | legemliggjørelser | legemliggjørelsene |
| en legemliggjøring | legemliggjøringen | legemliggjøringer | legemliggjøringene | |
| hunkjønn | ei/en legemliggjøring | legemliggjøringa | ||
Betydning og bruk
det å legemliggjøre;