Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

Nynorskordboka 38 oppslagsord

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerstveks (fint) til;
    • osten står og gjerst
  2. Døme
    • vinteren gjerst kald
  3. Døme
    • gjerast som ein er glad

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

uvis

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uvise folk;
  • seie både vist og uvist;
  • gjere seg uvislåst som ein er dum el. som ein ingenting veit

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengdeheilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg

skodespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. spennande, interessant hending

Faste uttrykk

  • spele skodespel
    òg: låst

simulere

simulera

verb

Opphav

frå latin; samanheng med simili-

Tyding og bruk

  1. låst vere, låst ha (særleg ein sjukdom og liknande for å få ein eller annan føremon)
    Døme
    • simulere sjuk
  2. etterlikne ein hendingsgang, prosess eller liknande, særleg i forskingsarbeid og undervisning

forsikre

forsikra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere sikker’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. seie eller hevde for visst;
    Døme
    • forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender;
    • eg kan forsikre deg at eg vil
  2. Døme
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre kunstverk mot skade og tjuveri;
    • ho var heldigvis forsikra

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    gjere seg viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

forskanse

forskansa

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og skanse (1

Tyding og bruk

tryggje med skansar;
Døme
  • forskanse ei festning

Faste uttrykk

  • forskanse seg
    gå i dekning
    • forskanse seg bak ei låst dør;
    • katten forskansa seg bak sofaen