Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1672 treff

Bokmålsordboka 941 oppslagsord

fulltakke

verb

Opphav

jamfør takke (2

Betydning og bruk

takke noen fullt ut
Eksempel
  • vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

til krampa tar en

Betydning og bruk

alt en orker;
Se: krampe
Eksempel
  • vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside

krampe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med krum

Betydning og bruk

ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler
Eksempel
  • gå til en får krampe i leggene;
  • i kaldt vann er det lett å få krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar en
    alt en orker
    • vi lover å prøve til krampa tar oss
Artikkelside

realitetsorientering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å informere om viktige sider ved en sak
Eksempel
  • en realitetsorientering om hva vi har å gjøre med
Artikkelside

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av real (3

Betydning og bruk

kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
  • holde seg til realitetene;
  • ikke tankespinn, men realiteter;
  • en fantasi som kan bli en realitet;
  • dette er en realitet vi må forholde oss til

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i virkeligheten;
    egentlig
    • forslaget ble i realiteten forkastet
Artikkelside

pulje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi slapp inn på museet i puljer
  2. avdeling i idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer mot hverandre
    Eksempel
    • de vant puljen
  3. (beholder til) innsats i spill;
Artikkelside

prøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grundig undersøkelse;
Eksempel
  • arbeidet er underlagt en offentlig prøving;
  • prøvingen viste at ermene var altfor lange;
  • vi lærte ved prøving og feiling
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

Nynorskordboka 731 oppslagsord

glede 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av å vere glad og tilfreds;
    lykke, hygge, velnøye, frygd
    Døme
    • gråte av glede;
    • eg gjer det med glede;
    • vere til glede for andre;
    • dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger;
    • mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
  2. noko som skaper glede (1, 1)
    Døme
    • livet byr på mange gleder;
    • barna er den største gleda vi har
Artikkelside

gledesrus, glederus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rus (1, 2) som følgje av stor glede (1, 1);
Døme
  • vi har vore i gledesrus sidan resultatet kom
Artikkelside

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

krampe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med krum

Tyding og bruk

uvilkårleg, meir eller mindre sterk samandraging av musklar
Døme
  • få krampe;
  • ha krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar ein
    alt ein orkar
    • vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside

til krampa tar ein

Tyding og bruk

alt ein orkar;
Sjå: krampe
Døme
  • vi skal halde på til krampa tar oss
Artikkelside

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av real (3

Tyding og bruk

kjensgjerning, røyndom
Døme
  • halde seg til realitetane;
  • ikkje fri fantasi, men realitetar;
  • ideen kan bli til ein realitet;
  • ein realitet som vi må leve med

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i røynda;
    eigenleg
    • dette inneber i realiteten ei endring
Artikkelside

korleis

adverb

Opphav

av kor (2 og -leis

Tyding og bruk

  1. brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte;
    Døme
    • korleis gjer du det?
  2. brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
    Døme
    • korleis er arbeidsvilkåra?
    • korleis er han som ven?
  3. brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
    Døme
    • dei spør korleis arbeidsvilkåra er;
    • vi veit ikkje korleis vi gjer det
Artikkelside

psyke ut

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;
Sjå: psyke
Døme
  • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
  • han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside

psyke 2

psyka

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
  • psyke opp
    gje trua på seg sjølv;
    setje i (kamp)humør
    • eg psyka meg opp før eksamen;
    • trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
  • psyke ut
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
    • han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
Side 3 av 95