Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
95 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
95
oppslagsord
miljøskade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skade på naturmiljøet
Døme
mindre utslepp og miljøskadar
psykisk skade som kjem av miljø som ein lever i og blir påverka av
Artikkelside
lysvar
,
ljosvar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som blir påverka av og endrar seg med lys
;
lysfølsam
Døme
lysvare celler
Artikkelside
lysfølsam
,
ljosfølsam
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som blir påverka av og endrar seg med lys
;
lysvar
Døme
lysfølsam
film
Artikkelside
medister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
metworst
, av
met
‘(svine)kjøt’ og
worst
‘pølse’, påverka av
ister
Tyding og bruk
deig av opphakka svinekjøt tilsett ister
eller
anna feitt
Artikkelside
lodd
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
lod
,
same opphav som
lott
;
genus påverka av
lodd
(
1
I)
Tyding og bruk
kvar av fleire like ting som blir kasta
eller
trekte ut for å la tilfellet avgjere ei fordeling
Døme
kaste lodd
;
trekkje lodd om noko
setel med nummer som er med i trekninga i eit lotteri
Døme
kjøpe lodd
;
ta lodd på noko
vinst
(2)
Døme
vinne det store loddet
Faste uttrykk
loddet er kasta
avgjerda er teken
Artikkelside
lambada
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
portugisisk
Tyding og bruk
sambaliknande dans til musikk som er påverka av nordbrasiliansk folkemusikk
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
kjønn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kyn
,
påverka av
latin
sexus
;
i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter
latin
genus
Tyding og bruk
sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
Døme
kva kjønn har barnet?
som etterledd i ord som
hankjønn
hokjønn
tvikjønn
gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
Døme
personar av begge kjønn
;
arbeide for likestilling mellom kjønna
kjønnsorgan
Døme
vise fram kjønnet sitt
i
språkvitskap
: kvar av to
eller
tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i
;
genus
(2)
Døme
grammatisk kjønn
;
kva kjønn har dette substantivet?
Faste uttrykk
det sterke kjønn
utdatert nemning for menn
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
eit tredje kjønn
eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
Artikkelside
utmerke
,
utmerkje
utmerka, utmerkja
verb
Vis bøying
Opphav
i
tyding
delvis påverka av
tysk
auszeichnen
Tyding og bruk
merkje ut, skilje ut, særmerkje
Døme
det som
utmerkjer
boka, er …
Faste uttrykk
utmerkje seg
skilje seg ut; skilje seg positivt ut, vere god
Artikkelside
kollbytte
,
kollbøtte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
culbute
, av
cul
‘bakpart’ og
buter
‘snuble’
;
påverka av
koll
(
1
I)
Tyding og bruk
det å rulle rundt (med hovudet
eller
framparten først)
;
det å
stupe kråke
Døme
slå baklengs kolbytte
;
bilen gjorde
kollbytte
og vart liggjande med hjula i vêret
i
overført tyding
: brå omvelting eller endring
Døme
dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100