Nynorskordboka
utmerke, utmerkje
utmerka, utmerkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmerkaå utmerke | utmerker | utmerkte | har utmerkt | utmerk! |
| å utmerkjaå utmerkje | utmerkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utmerkt + substantiv | utmerkt + substantiv | den/det utmerkte + substantiv | utmerkte + substantiv | utmerkande |
| utmerkjande | ||||
Opphav
i tyding delvis påverka av tysk auszeichnenTyding og bruk
merkje ut, skilje ut, særmerkje
Døme
- det som utmerkjer boka, er …
Faste uttrykk
- utmerkje segskilje seg ut; skilje seg positivt ut, vere god