Nynorskordboka
utmerkje, utmerke
utmerkja, utmerka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utmerkaå utmerke | utmerker | utmerkte | har utmerkt | utmerk! |
å utmerkjaå utmerkje | utmerkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
utmerkt + substantiv | utmerkt + substantiv | den/det utmerkte + substantiv | utmerkte + substantiv | utmerkande |
utmerkjande |