Artikkelside

Nynorskordboka

utmerkje, utmerke

utmerkja, utmerka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å utmerkaå utmerkeutmerkerutmerktehar utmerktutmerk!
å utmerkjaå utmerkjeutmerkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
utmerkt + substantivutmerkt + substantivden/det utmerkte + substantivutmerkte + substantivutmerkande
utmerkjande

Tyding og bruk

særmerkje
Døme
  • det som utmerkjer boka, er …

Faste uttrykk

  • utmerkje seg
    • skilje seg positivt ut, vere særleg god
      • han utmerkte seg på idrettsplassen
    • vere karakteristisk for
      • ho utmerkjer seg med stor muskelstyrke