Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

kløkt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klücht ‘spøk’; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

det å ha god dømmekraft;
skarpsinn, oppfinnsomhet
Eksempel
  • med kløkt og list;
  • vise kløkt
Artikkelside

manøvrere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør manøver

Betydning og bruk

  1. gjøre manøvre;
    Eksempel
    • manøvrere et fartøy;
    • båten er lett å manøvrere
  2. i overført betydning: bruke list;
    Eksempel
    • manøvrere slik at en får flertallet med seg;
    • manøvrere seg ut av vanskene
Artikkelside

lempe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk limpe; beslektet med lempe (2

Betydning og bruk

forsiktig, varsom oppførsel;
Eksempel
  • fare fram med lempe

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

kunstgrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjerne noe med et kunstgrep
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

listverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av list (1 og verk (2

Betydning og bruk

forsterkning, tetning eller pynt som består av lister
Artikkelside

lirke

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; beslektet med lede (2

Betydning og bruk

  1. lee forsiktig på noe som sitter fast eller er vanskelig å få på plass
    Eksempel
    • lirke seg løs;
    • lirke nøkkelen inn i låsen;
    • hun lirket av seg skoene
  2. i overført betydning: få fram med list og lempe
    Eksempel
    • lirke og lure;
    • de fikk lirket hemmeligheten ut av ham
Artikkelside

med list og lempe

Betydning og bruk

med kløkt og varsomhet;
Se: lempe, list
Eksempel
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

liste 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk lista; samme opprinnelse som list (1

Betydning og bruk

ordnet fortegnelse over personer, gjenstander, ord eller lignende
Eksempel
  • en liste over sterke verb;
  • stå øverst på lista til kommunevalget;
  • skrive seg på en liste;
  • sette opp en liste
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

leggje lista høgt/lågt

Tyding og bruk

setje seg høge eller låge mål;
ha høge eller låge krav;
Sjå: list
Artikkelside

lirke

lirka

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likke

Tyding og bruk

  1. lee varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
    Døme
    • lirke seg laus;
    • ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
    • han lirka lysrøyret på plass
  2. i overført tyding: få fram med list og lempe
    Døme
    • lirke og lure;
    • dei fekk lirka sanninga ut av han
Artikkelside

med list og lempe

Tyding og bruk

med kløkt og varsemd;
Sjå: lempe, list
Døme
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

listverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av list (1 og verk (2

Tyding og bruk

forsterking, tetning eller pynt som består av lister
Artikkelside

liste 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk lista; same opphav som list (1

Tyding og bruk

skriftleg opprekning av personar, ting, ord eller tal (i loddrette rader)
Døme
  • setje opp ei liste;
  • skrive seg på ei liste;
  • stå øvst på lista til kommunevalet
Artikkelside

kvinnelist

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvennlist; jamfør list (2

Tyding og bruk

listig påfunn uttenkt av kvinne
Døme
  • bruke kvinnelist for å få saka igjennom
Artikkelside

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside

karniss

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk og italiensk, frå gresk koronis ‘bøyg’, av korone; jamfør korona

Tyding og bruk

list eller gesims med S-forma profil
Artikkelside

innfatning

substantiv hokjønn

Opphav

av innfatte

Tyding og bruk

ramme, kant eller list som innfattar noko
Døme
  • briller med svart innfatning;
  • gamle vindauge med innfatning av bly
Artikkelside
Side 3 av 6