Bokmålsordboka
manøvrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manøvrere | manøvrerer | manøvrerte | har manøvrert | manøvrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| manøvrert + substantiv | manøvrert + substantiv | den/det manøvrerte + substantiv | manøvrerte + substantiv | manøvrerende |
Opphav
fra fransk; jamfør manøverBetydning og bruk
Eksempel
- manøvrere et fartøy;
- båten er lett å manøvrere
- i overført betydning: bruke list;
Eksempel
- manøvrere slik at en får flertallet med seg;
- manøvrere seg ut av vanskene