Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev (1, 1) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve ull – med ull som materiale;
    • veve golvteppe
    • i overført betydning:
      • bli vevd inn i noe
  2. refleksivt: vikle, flette (2
    Eksempel
    • tømmene hadde vevd seg sammen
    • i overført betydning:
      • veve seg inn i et tankespinn
  3. tulle, prate tull, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske
Artikkelside

tragikomedie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin tragi(co)-comoedia

Betydning og bruk

  1. skuespill med både tragiske og komiske scener
  2. hendelse eller opptrinn med både tragiske og komiske innslag
Artikkelside

stereotypi

substantiv hankjønn

Opphav

se -typi

Betydning og bruk

  1. avstøpning av skriftsats eller klisjé til plater
  2. fast, stereotypt innslag i en persons tale eller skrift
Artikkelside

spekke

verb

Betydning og bruk

  1. stikke noe, særlig fleskestrimler, i kjøtt som skal stekes
    Eksempel
    • spekke en stek;
    • spekk fileten godt med persille
  2. fylle fuger
    Eksempel
    • spekke en mur
  3. fylle rikelig
    Eksempel
    • programmet var spekket med gode innslag
  4. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en spekket lommebok
Artikkelside

solistisk

adjektiv

Betydning og bruk

av solist(er), som solist(er)
Eksempel
  • et fremragende solistisk innslag
Artikkelside

satirikal

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

kabaret, revy med satirisk grunntema og innslag av dans og musikk
Artikkelside

glassfiberski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ski med innslag av glassfiber
Artikkelside

fyll 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe til å fylle med
    Eksempel
    • fyllet i dyna
  2. stoff, innslag til å fylle ut med;
Artikkelside

flerkulturell

adjektiv

Betydning og bruk

som omfatter eller har innslag fra flere kulturer
Eksempel
  • ha flerkulturell bakgrunn;
  • Norge har blitt et flerkulturelt samfunn
Artikkelside

dokumentarisk

adjektiv

Opphav

av dokument

Betydning og bruk

  1. som bygger på, inneholder dokumenter
    Eksempel
    • dokumentarisk bevis
  2. som bygger på virkelige hendinger
    Eksempel
    • dokumentarisk litteratur;
    • dokumentariske innslag i filmen
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

heilagdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstenestlege handlingar;
Døme
  • søndagar og andre heilagdagar
Artikkelside

halvlin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tøy der halvparten er lin og halvparten er bomull anten i renning (2 eller innslag (3)
Døme
  • denne bunadsskjorta er i halvlin
Artikkelside

bluesrock

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rock med innslag av blues
Døme
  • hardtslåande bluesrock
Artikkelside

fleirkulturell

adjektiv

Tyding og bruk

som femner om eller har innslag frå fleire kulturar
Døme
  • eit fleirkulturelt samfunn;
  • fleirkulturelle miljø;
  • ha fleirkulturell kompetanse
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. få renning (varp) og innslag (veft) i ein vev (1, 1) til å slyngje seg saman til ty
    Døme
    • sitje og veve;
    • veve ull – veve med ull som materiale;
    • veve golvteppe
  2. refleksivt: flette, vase i hop
    Døme
    • taumen vov seg inn i krattet
    • i overført tyding:
      • veve seg inn i eit tankespinn
  3. nedsetjande: prate tull, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie
Artikkelside

ugras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plante(r) som veks der ein ikkje ynskjer, særleg blant kulturvekstar
    Døme
    • ugraset kveke
    • særleg kollektivt:
      • det er så mykje ugras i åkeren;
      • luke (bort) ugras;
      • tyne ugras
  2. uvedkomande, mindreverdig innslag
    Døme
    • språkleg ugras – (tilfelle av) dårleg el. gale språk
Artikkelside

tått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr; same opphav som tott (1

Tyding og bruk

  1. einskild tråd eller del i tvinna snor eller reip
  3. særleg i norrøn litteratur: kort forteljing (ofte som ein del av ei soge);
    bolk, avsnitt (av lovbok, dikt eller liknande)
  4. Døme
    • den nasjonale tåtten i rørsla
  5. slag (2, art, hått, natur, lag, hug(drag);
    Døme
    • det er god tått i han;
    • vere av rette tåtten;
    • vere like både i hått og tått;
    • ha slik tått til musikken
Artikkelside

tragikomedie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin tragi(co)comoedia

Tyding og bruk

  1. skodespel som først artar seg som ein tragedie (1), men som får ein lykkeleg og komisk utgang
  2. hending, tilburd med både komiske og tragiske innslag
Artikkelside

stereotypi

substantiv hankjønn

Opphav

av stereo- og -typi

Tyding og bruk

  1. framgangsmåte i boktrykking for å lage avstøypingar til skriftsats eller klisjear til plater
  2. fast, stereotypt innslag i tala eller skrifta til ein person
Artikkelside

spekke

spekka

verb

Tyding og bruk

  1. stikke noko, særleg fleskestrimlar, i kjøt som skal steikjast
    • spekke ei steik;
    • spekke fileten godt med persille
  2. fylle fuger
    • spekke ein mur
  3. fylle rikeleg
    • programmet var spekka med gode innslag
  4. i perfektum partisipp:
    • ha ei spekka lommebok
Artikkelside
Side 3 av 4