Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 44 oppslagsord

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Tyding og bruk

  1. snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
    Døme
    • vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
    • vri graset av gulrota;
    • vri opp dei våte kleda;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri seg i smerte;
    • liggje og vri seg utan å få sove
    • i perfektum partisipp:
      • krokete og vridne bjørker
    • i overført tyding:
      • vri det til slik at hine fekk skulda;
      • hjartet vrir segdet gjer vondt i hjartet (av kvide);
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri og vrengje på alt som blir sagt
  2. knyte, lage knute
  3. få ein liten usmak, surne litt
    Døme
    • suppa har vride seg;
    • ølet vrei seg

vone

vona

verb

Opphav

norrønt vána; av von (1

Tyding og bruk

  1. vente, ha tru eller tanke om;
    gjere seg von om, sjå fram til;
    Døme
    • eg vonar at du greier det;
    • vone på betre lykke neste gong
    • refleksivt:
      • la oss vonast at det går godt
  2. gje von om
    Døme
    • eg har vona henne hus i natthalvveges lova;
    • graset vonar seg bra til

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund;
    • dei vogga seg i dansen

tæse 2

tæsa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tæse omkring;
    • vinden tæser i graset

typpe

typpa

verb

Opphav

norrønt typpa; av topp (2 og tupp (1

Tyding og bruk

  1. lage ein topp (av), setje opp i ein topp
  2. ta toppen av
    Døme
    • typpe graset

trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (6 og trå (4

Tyding og bruk

stige med foten, tre, trå;
trampe (stadig), trakke
Døme
  • trø varleg;
  • ikkje greie å trø på foten;
  • trø ikkje i graset!
  • trø i hælane på einfølgje ideleg;
  • trø nokon på tærnesjå (1, 1);
  • stå (nervøst) og trø;
  • trø inn el. ned gass(pedal)en;
  • trø rokken, belgenhalde i gang med trøing;
  • trø dansendanse

Faste uttrykk

  • trø under seg
    òg: kue (noko(n)) brutalt

trø 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troð i samansetningar

Tyding og bruk

(stadig) trakking
Døme
  • graset toler ikkje trø;
  • det blir mykje trakk og trø

trakke

trakka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. trampe, trø (3 (vedhaldande på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad;
    • trakke ned graset;
    • trakke oppi noko;
    • trakke ein på tærnesjå (1, 1)
    • vere i stadig rørsle att og fram
      • gå og trakke i dørene
    • i overført tyding:
      • trakke i salatenkome inn på eit ømtolig emne på ein lite høveleg måte
  2. lage til med tramping, trøding
    Døme
    • trakke veg i snøen;
    • trakke høylasset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg trakke på
    hevde seg trass i dårleg behandling

treen, treete

adjektiv

Opphav

av tre (1

Tyding og bruk

  1. som liknar tre (1, 2);
    trevoren, treet
    Døme
    • gulrota er treen
  2. om personar: keiveleg, stiv, treet
    Døme
    • ei treen framferd

spire 2

spira

verb

Opphav

av spire (1

Tyding og bruk

byrje å gro, skyte, vekse fram;
Døme
  • graset, kornet spirer;
  • det spirer og gror