Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
138 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
andre
,
annen
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
annen
(
1
I)
Betydning og bruk
som er nummer
to
(
2
II
, 1)
i en rekkefølge
;
ordenstall til to (2.)
Eksempel
reise på andre klasse
;
Fredrik II
;
gifte seg for andre gang
;
andre april
brukt
som substantiv
for det første og for det andre
Artikkelside
gifte bort
Betydning og bruk
gi til ektemake
;
Se:
gifte
Eksempel
gifte bort sin sønn
Artikkelside
gifte seg
Betydning og bruk
inngå ekteskap
;
holde bryllup
;
Se:
gifte
Eksempel
gifte
seg til penger
;
de giftet seg i går
;
hun giftet seg med drømmedama
Artikkelside
ja vel
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke at beskjed eller ordre er mottatt
Eksempel
ja vel, kaptein
brukt for å uttrykke (nølende, motvillig eller spørrende) samtykke eller bekreftelse
Eksempel
ja vel, så dere skal gifte dere?
brukt som konstaterende oppsummering
Eksempel
irriterende, ja vel, men det er ikke farlig
Artikkelside
inngifte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
gifte
(
3
III)
Betydning og bruk
det å gifte seg inn i en slekt
Eksempel
inngifte mellom ulike folkegrupper
ekteskap mellom personer som er i nær slekt
Eksempel
i små og avstengte bygder var det ofte mye
inngifte
Artikkelside
stå for alteret
Betydning og bruk
gifte seg i kirken
;
Se:
alter
Artikkelside
det har/er ingen hast
Betydning og bruk
det haster ikke
;
det er ikke så viktig
;
Se:
hast
Eksempel
de hadde ingen hast med å gifte seg
;
det er ingen hast med å vaske vinduene
Artikkelside
bli formælt
Betydning og bruk
om fyrster: gifte seg, bli gift
;
Se:
formæle
Eksempel
bli formælt med en prins
Artikkelside
lyse for noen
Betydning og bruk
kunngjøre at to skal gifte seg;
jamfør
lysing
(
1
I)
;
Se:
lyse
Artikkelside
skyte gullfuglen
Betydning og bruk
Se:
gullfugl
sikre seg noe som er økonomisk innbringende
;
legge gullegget
gifte seg til rikdom
Artikkelside
Nynorskordboka
79
oppslagsord
ekte
3
III
ekta
verb
Vis bøying
Opphav
av
ekte
(
2
II)
Tyding og bruk
gifte seg
med
Døme
dotter hans ekta naboguten
gifte bort,
vie
(2)
nokon
Døme
presten har ekta minst 200 par
Artikkelside
ekte
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
ekte
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt i uttrykk for å gifte seg
Døme
ta nokon til ekte
;
få nokon til ekte
Artikkelside
lyse for nokon
Tyding og bruk
om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I
, 2)
;
Sjå:
lyse
Artikkelside
lyse
4
IV
lysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýsa
;
av
lys
(
1
I)
og
lys
(
2
II)
Tyding og bruk
gje frå seg lys
;
skine, stråle
Døme
lampa lyser
;
månen lyste
;
det lyste frå vindauget
;
auga hennar lyste av glede
i
overført tyding
: bere heilt tydeleg preg av noko
;
vitne om
Døme
eit smil som lyser av vondskap
;
det lyste dårleg samvit av henne
spreie lys, gjere det lyst på ein stad
Døme
lyse med ei lykt
kunngjere offentleg
;
tillyse
Døme
lyse nokon fredlaus
;
han lyste til holmgang
;
dei lyste eigedomen til auksjon
som etterledd i ord som
avlyse
bannlyse
etterlyse
tinglyse
uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
Døme
lyse velsigning over nokon
;
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
banne så det lyser
banne stygt
lyse etter
avertere etter
;
søkje etter
lyse etter arbeidskraft
;
dei lyste etter sjåførar
lyse for nokon
om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I
, 2)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
lyse opp
spreie lys utover
lyskastaren lyste opp på stadionet
bli opphaldsvêr
;
lysne, klarne, lette
stormen stilna, og det lyste opp
sjå gladare eller ivrigare ut
andletet hans lyste opp
spreie glede eller interesse
;
kvikke opp
dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
lyse ut
kunngjere at det er ope for å søkje, stemme
eller liknande
stillinga blir lyst ut neste veke
;
lyse ut nyval
;
regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside
enn
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
enn
‘og, men’
Tyding og bruk
brukt i spørsmål til å føre inn eit nytt moment
;
og, men, kva med
Døme
eg vil, enn du?
kan du ikkje? Enn i morgon?
brukt i utrop: tenk
Døme
enn ein slik tosk!
enn å stå slik og lyge!
enn så godt!
enn at vi er gifte!
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
trulove seg
Tyding og bruk
Sjå:
trulove
avtale å gifte seg
;
forlove seg
Døme
dei to skal snart trulove seg
;
han har trulova seg med ein sjukepleiar
om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap
Artikkelside
trulove
trulova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúlofa
Faste uttrykk
trulove seg
avtale å gifte seg
;
forlove seg
dei to skal snart trulove seg
;
han har trulova seg med ein sjukepleiar
om eldre forhold: gjere juridisk bindande avtale om ekteskap
Artikkelside
koneskaut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold:
skaut
(2)
som var merke på at ei kvinne var gift
ein type hovudplagg til
bunad
(1)
, opphavleg berre nytta av gifte kvinner
Døme
brodere koneskaut til bunaden
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100