Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4044 treff

Bokmålsordboka 1773 oppslagsord

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

høykant, høgkant

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Faste uttrykk

  • gå ned på høykant
    om mat og drikke: bli slukt svært raskt
    • sjokoladeplata har gått ned på høykant
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • på høykant
    i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned
    • sette kassa på høykant;
    • steinen stod på høykant
Artikkelside

ræv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hull, åpning’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
  • gå på ræva
    • falle, dette
      • han gled og gikk på ræva
    • mislykkes
      • livet går på ræva
  • ha gullhår i ræva
    stadig ha hellet med seg
  • lette på ræva
    reise seg for å foreta seg noe
  • midt i ræva
    ikke det minste
    • det bryr meg midt i ræva;
    • fotball interesserer meg midt i ræva
  • sitte på ræva
    være uvirksom
Artikkelside

elge

verb

Betydning og bruk

gå eller løpe med lange steg som en elg
Eksempel
  • han elget av gårde foran de andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trenge seg innpå, legge an på
    • nybegynneren elger seg inn på lederne;
    • de elget seg innpå de andre gjestene
Artikkelside

dukke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør dykke

Betydning og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Eksempel
    • dukke for et slag;
    • dukke seg inn gjennom døren
  2. duppe ned i eller under vann
    Eksempel
    • dukke noen under;
    • dukke seg ned i isvannet
  3. sette grundig på plass, ydmyke
    Eksempel
    • han ble kraftig dukket
  4. gå under vann;
    Eksempel
    • ubåten dukket;
    • dukke etter noe

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    komme til syne, vise seg
    • gamle minner dukker fram;
    • det har dukket opp et problem;
    • hun dukker nok opp igjen
  • dukke ned i
    fordype seg i
    • dukke ned i arkivet
  • dukke under
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • regimet er i ferd med å dukke under;
    • stadig flere bedrifter vil dukke under
  • dukke unna
    holde seg unna, unngå
    • han rakk å dukke unna kuleregnet;
    • dukke unna fristelsene i en storby
Artikkelside

fotspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var tydelige fotspor i snøen

Faste uttrykk

  • følge/gå i noens fotspor
    følge noens eksempel;
    etterligne
    • hun har aldri fulgt i noens fotspor;
    • ikke gå i noens fotspor
Artikkelside

nesa i sky/været

Betydning og bruk

brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra;
Se: nese
Eksempel
  • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
  • han stakk nesa i været og gikk;
  • gå med nesa høyt i sky
Artikkelside

følge/gå i noens fotspor

Betydning og bruk

følge noens eksempel;
etterligne;
Eksempel
  • hun har aldri fulgt i noens fotspor;
  • ikke gå i noens fotspor
Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    • være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    • ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    • få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle
Artikkelside

Nynorskordboka 2271 oppslagsord

kloster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammalengelsk og lågtysk kloster; frå latin claustrum ‘stengsel’, av claudere ‘stengje’

Tyding og bruk

  1. hus der eit samfunn av munkar eller nonner held til
    Døme
    • eit gammalt kloster;
    • vitje eit katolsk kloster
  2. samfunn der munkar eller nonner lever etter sams reglar
    Døme
    • klosteret åtte fleire gardar

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • halde seg for seg sjølv;
      stengje seg ute frå verda
Artikkelside

gå i klinsj

Tyding og bruk

Sjå: klinsj
  1. om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
  2. hamne i konflikt med nokon
    Døme
    • gå i klinsj med sin verste fiende;
    • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga
Artikkelside

rable for nokon

Tyding og bruk

gå rundt for ein;
bli skrullete eller vettlaus;
Sjå: rable
Døme
  • no rablar det for meg;
  • etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside

radiere

radiera

verb

Opphav

av radius

Tyding og bruk

stråle ut;
gå ut som strålar
Artikkelside

rable

rabla

verb

Tyding og bruk

  1. teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
    Døme
    • rable noko ned i ein fart;
    • han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
  2. brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
    Døme
    • ho er rablande galen

Faste uttrykk

  • rable for nokon
    gå rundt for ein;
    bli skrullete eller vettlaus
    • no rablar det for meg;
    • etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside

påstiging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stige eller gå på, gå inn i buss, tog eller liknande
Døme
  • påstiginga gjekk raskt
Artikkelside

pårekne

pårekna

verb

Tyding og bruk

gjere rekning med;
forvente, gå ut frå
Døme
  • vi påreknar at dei samla kostnadene blir større;
  • ei totalrehabilitering av bustaden må påreknast
Artikkelside

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt
Artikkelside

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    • vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    • vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
Artikkelside

samnemnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. større nemnar som kan gå i staden for alle nemnarane i eit matematisk uttrykk;
    Døme
    • alle nemnarane går opp i samnemnaren
  2. ting, sak eller liknande som femner om noko som elles er kløyvd eller ulikt;
    Døme
    • nynorsken er samnemnaren for dei norske målføra
Artikkelside
Side 3 av 228