Nynorskordboka
påreknast, pårekne
pårekna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påreknaå pårekne | påreknar | pårekna | har pårekna | pårekn!pårekna!pårekne! |
| å påreknast | påreknast |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pårekna + substantiv | pårekna + substantiv | den/det pårekna + substantiv | pårekna + substantiv | påreknande |
Tyding og bruk
berre i infinitiv etter modalt hjelpeverb:
Døme
- løyving kan ikkje påreknast – kan ein ikkje rekne med (å få)