Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
206 treff
Bokmålsordboka
100
oppslagsord
minere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
miner
;
jamfør
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
sprenge stein eller fjell med sprengstoff
om insekter: grave hulrom i en plantedel
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
klatresport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klatre
Betydning og bruk
klatring i fjell, klatrevegg og lignende som sport
;
fjellklatring
Artikkelside
kvassegget
,
kvassegga
,
hvassegget
,
hvassegga
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med kvass
egg
(
1
I
, 1)
Eksempel
en kvassegget kniv
med kvass
egg
(
1
I
, 2)
Eksempel
kvasseggete fjell
Artikkelside
knabb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
knapp
(
1
I)
Betydning og bruk
rundaktig topp på fjell
eller
ås
tykk person eller velvoksent dyr
Artikkelside
kneise
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Betydning og bruk
være rank
Eksempel
hun kneiste i høysetet
om byggverk, fjell og lignende: rage i været
;
ruve
Eksempel
kirken kneiste oppe på bakken
;
over bygda
kneiser
høye fjell
brukt som adjektiv:
en kneisende fjellkjede
Faste uttrykk
kneise med nakken
være overlegen
Artikkelside
juv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
revne i fjell,
fjellkløft
;
dypt
gjel
(
2
II)
, ofte med elv i bunnen
Artikkelside
jordlov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: lov som skal sikre at jord, skog og fjell blir brukt på samfunnsgagnlig måte
Artikkelside
jettegryte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
jette
Betydning og bruk
rund fordypning i fjell som er dannet av elv
eller
bølgeslag
Artikkelside
inneklemt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
inne
og
klemme
(
2
II)
Betydning og bruk
som er klemt fast
Eksempel
sitte
inneklemt
mellom to stokker
som er stengt inne
Eksempel
bygda lå
inneklemt
mellom bratte fjell
;
huset lå inneklemt mellom høye blokker
Faste uttrykk
inneklemt dag
arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager
med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
nedstiging
2
II
,
nedstigning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som ein følgjer når ein stig ned (frå eit fjell eller liknande)
Døme
ei bratt
nedstiging
Artikkelside
ageleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fyller ein med
age
(
1
I
, 1)
;
fæl
(2)
;
imponerande
Døme
eit
ageleg
fjell å fare over
;
agelege storverk
brukt som
adverb
:
veldig
(2)
ageleg
glatt føre
Artikkelside
klippefast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
klippe
(
1
I)
Tyding og bruk
fast og urokkeleg som fjell
Døme
ha klippefast tru på nokon
Artikkelside
klippe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bratt fjell
;
berg
(3)
Døme
steile klipper
;
falle utfor ei bratt klippe
i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
Døme
ei klippe i midtforsvaret
;
vere ei klippe i stormen
Faste uttrykk
frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe
frå opphøging til fornedring
det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe
Artikkelside
minere
minera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
miner
;
jamfør
mine
(
2
II)
Tyding og bruk
sprengje stein
eller
fjell med sprengstoff
om insekt: grave holrom i ein plantedel
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
klatresport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klatre
(
1
I)
Tyding og bruk
klatring i fjell, klatrevegg eller liknande som sport
;
fjellklatring
Artikkelside
kvassegga
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med kvass
egg
(
1
I
, 1)
Døme
ei
kvassegga
øks
med kvass
egg
(
1
I
, 2)
Døme
kvassegga fjell
Artikkelside
kneise
kneisa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kneikja
‘bøye bakover’ og
kneik
Tyding og bruk
om person: vere rank
om byggverk, fjell
og liknande
: nå høgt opp
;
ruve
Døme
fjella kneisar bak oss
brukt som adjektiv:
den kneisande katedralen
Faste uttrykk
kneise med nakken
vere overlegen
Artikkelside
jordlov
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: lov som skal sikre at jord, skog og fjell blir brukte på samfunnsgagnleg måte
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100