Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

minere

verb

Opphav

av fransk miner; jamfør mine (2

Betydning og bruk

  1. sprenge stein eller fjell med sprengstoff
  2. om insekter: grave hulrom i en plantedel

stø 3

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt -stǿðr i sammensetning som hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

  1. som ikke vakler, fast, sikker
    Eksempel
    • gå, stå støtt;
    • ikke være helt stø på beina;
    • stø som fjell
  2. Eksempel
    • en stø og pålitelig arbeidskar
  3. Eksempel
    • ikke være helt stø i engelsk;
    • være stø på noesikker, viss på
  4. Eksempel
    • en stø bris fra sør;
    • holde stø kurs;
    • en stø tendens
  5. som adverb: alltid, bestandig
    Eksempel
    • støtt var det noe tull;
    • støtt og stadig

klatresport

substantiv hankjønn

Opphav

av klatre

Betydning og bruk

klatring i fjell, klatrevegg og lignende som sport;

kvassegget, kvassegga, hvassegget, hvassegga

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med kvass egg (1, 1)
    Eksempel
    • en kvassegget kniv
  2. med kvass egg (1, 2)
    Eksempel
    • kvasseggete fjell

knabb

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med knapp (1

Betydning og bruk

  1. rundaktig topp på fjell eller ås
  2. tykk person eller velvoksent dyr

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen

juv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

revne i fjell, fjellkløft;
dypt gjel (2, ofte med elv i bunnen

jordlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: lov som skal sikre at jord, skog og fjell blir brukt på samfunnsgagnlig måte

jettegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jette

Betydning og bruk

rund fordypning i fjell som er dannet av elv eller bølgeslag

inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Betydning og bruk

  1. som er klemt fast
    Eksempel
    • sitte inneklemt mellom to stokker
  2. som er stengt inne
    Eksempel
    • bygda lå inneklemt mellom bratte fjell;
    • huset lå inneklemt mellom høye blokker

Faste uttrykk

  • inneklemt dag
    arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager
    • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag

Nynorskordboka 106 oppslagsord

nedstiging 2, nedstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg som ein følgjer når ein stig ned (frå eit fjell eller liknande)
Døme
  • ei bratt nedstiging

ageleg

adjektiv

Tyding og bruk

som fyller ein med age (1, 1);
imponerande
Døme
  • eit ageleg fjell å fare over;
  • agelege storverk

klippefast

adjektiv

Opphav

av klippe (1

Tyding og bruk

fast og urokkeleg som fjell
Døme
  • ha klippefast tru på nokon

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe
    frå opphøging til fornedring
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe

minere

minera

verb

Opphav

av fransk miner; jamfør mine (2

Tyding og bruk

  1. sprengje stein eller fjell med sprengstoff
  2. om insekt: grave holrom i ein plantedel

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

klatresport

substantiv hankjønn

Opphav

av klatre (1

Tyding og bruk

klatring i fjell, klatrevegg eller liknande som sport;

kvassegga

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med kvass egg (1, 1)
    Døme
    • ei kvassegga øks
  2. med kvass egg (1, 2)
    Døme
    • kvassegga fjell

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen

jordlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: lov som skal sikre at jord, skog og fjell blir brukte på samfunnsgagnleg måte